Bokelskere.no

Kanskje terningkastet mitt er for strengt , kanskje eg burde lese fleire historier frå Auschwitz som inneheldt håp og kanskje den er meir sannferdig enn eg trur. Men…. om du først skal lese bøker om emnet så finnes det veldig mange bøker som ikkje berre er basert på tidsvitner sin historie, men som kjem direkte frå kilden og som er så uendelig mykje meir verdt enn denne kioskromanen.

En vond historie å høre. Grusomhetene er hjerteskjærende, men fortellingen gir hele tiden et håp, som gjør at man orker å høre hele historien. En bok som alle burde lese/høre slik at vi ikke glemmer.

Interessant historie, men skjemmet av språket

Etter at jeg har lagt fra meg boken for flere dager siden, sitter leseopplevelsen igjen langt inn i ryggraden. Les den. Alle som har lyst til å forstå mer av det naziststyret sto for.

Opprinnelig var dette ment å skulle bli en film, skriver forfatteren i et etterord. Da filmprosjektet ble skrinlagt, kom ideen om å gi ut historien i romanform. Resultatet er bare delvis vellykka, etter min bedømmelse. Livet i konsentrasjonsleirene er beskrevet mye bedre i skjønnlitteraturen gjennom flere tiår. Her har forfatteren valgt å gjøre to personers dramatiske opplevelser til en "kioskroman". Hvorfor ikke gi ut Lales erindringer som sakprosa? Alt arbeidet forfatteren har lagt ned i dette prosjektet, hadde fortjent noe mindre "lettbeint" enn dette.

Gjennom årene har jeg lest flere bøker om livet i konsentrasjonsleire under krigen, men de andre har neppe vært så mangslungne som denne. Det skyldes trolig at hovedpersonen i denne boka har hatt en helt spesiell stilling i leiren.

Lale, en ung jøde fra Slovakia, opplevde 1942 samme med mange andre å bli ført inn på et tog som brakte dem til Auschwitz. Her tilbrakte han de neste tre årene. Ofte skjedde det at folk ble skutt rett for øyne på ham, og ofte så han venner bli fraktet bort til de store krematoriebrakkene for å bli gasset i hjel. Hver ang unnslapp han selv. Da han kom til leiren, ofte han seg selv at dette kulle han overleve, og det klarte han altså. At han slapp unna så mange livsfarlige situasjoner, skyltes både flaks og kløkt. At han fikk stillingen som «der Tatowierer» hadde nok som grunn at han var meget språkmektig. Han behersket en rekke språk og kunne lett kommunisere med folk fra ulike land. På denne måten fikk han også kontakter i mange ulike deler av leiren, og han visste å utnytte det. Som leirens talerør kom han i en slags mellomstilling mellom de tyske soldatene og alle de andre fangene. Han fikk tilgang til mer mat til måltidene, og gjemte alltid noe unna som han fordelte blant de andre sultende. Under arbeidet var det en SS-mann ved hans side og bevoktet ham. Baretski het denne, ikke særlig intelligent, så Lale klarte alltid å manipulere vokteren sin.

Med mat som «betaling» fikk han kvinnelige fanger som arbeidet med pakking av konfiskerte eiendeler til å stikke unna til ham verdifulle ting som penger og smykker. Han opprettet kontakt med sivile arbeidere fra distriktet som kom til leiren for å hjelpe til med byggingen av brakker. Disse ga ham matforsyninger i bytte mot konfiskerte edelstener og andre kostbarheter.

Framfor alt er boka også en kjærlighetshistorie. En dag tatoverer Lale inn fangenummer på armen til en ung jente. Da han et øyeblikk ser henne inn i øynene, skjer det noe. Fra den stund er Gita den som står ham nærmest. Mange ganger hjelper han henne og venninnene med å unnslippe livsfarlige situasjoner. Etter kapitulasjonen kommer de to bort fra hverandre, men Lali gir ikke opp og til slutt klarer han å finne igjen sin Gita.

Boka er skrevet av en journalist (?) som har hatt mange og lange samtaler med Lale da denne var i 90-års alderen. Språket er alminnelig, saklig og ganske tørt, men det står godt til det ellers så dramatiske innholdet i boka.

en viktig sterk bok om grusomme hendelser og dyp kjærlighet.

Det er vel like usannsynlig at man kan si at en bok som omhandler Auschwitz er fin, som det er usannsynlig å finne kjærligheten på Auschwitz. Men til tross for alle grusomhetene som disse stakkars menneskene måtte tåle (og da snakker jeg ikke bare om boka), så er det så utrolig viktig at disse historiene kommer frem, sånn at vi aldri glemmer.
Det gjorde det ekstra sterkt at dette er basert på en virkelig historie, og jeg setter leseopplevelsen på lik linje som seeropplevelsen hver eneste gang jeg ser Band of Brothers. Det er sterkt, det er rørende, det forteller om håp, vennskap, kjærlighet og vilje. Og alt der imellom.
Favorittbok og terningkast 6.

En sterk roman om hvordan kjærlighet oppstår i konsentrasjonsleiren Auschwitz, om overlevelse og livet videre. 2. verdenskrigen. Anbefales

En nydelig bok som bekrefter at det alltid finnes håp uansett hvor vanskelig tilværelsen kan være. En sann historie som overgår alt man kan tenke seg av ondskap, men allikevel med tro på et bedre liv og kjærlighet.