Bokelskere.no

En engasjerende og rørende bok, som jeg hadde elsket å få lese da jeg var tenåring. Selv om det tok litt tid for meg å komme inn i den. Men siste del var suveren. Den er veldig godt skrevet, og Barmen er sjeldent god på dialoger. Anbefales!

Draumar betyr ingenting er ei poetisk og stemningsfull bok om sorg.

17 år gamle Louise har flytta heimanfrå fordi bestevenen Tormod døydde og ho ikkje takla sorga. Denne sommaren kjem ho heim for å gå i bestemors gravferd, og får jobb på gamleheimen. Me følgjer Louise gjennom sommaren. Ho møter att gamle vener og går på fest, ho kranglar med syster si, og ho slit med panikkangst knytta til sorga.

Louise er ung og usikker på mange ting. Det kjennest så ærleg og ekte. Det var rørande å lese korleis relasjonane utvikla seg undervegs. Korleis haldninga til dei eldre endra seg etter kvar som ho vart kjent med dei, og korleis ho gradvis opna seg til venninna som ho hadde hatt lite kontakt med etter at ho flytta.

Eg vart raskt fanga av stemninga i boka. Dette er ei bok eg trur mange kan ha glede av å lese. Til dømes om ein er ung og har man opplevd sorg. Men dette er like mykje ei bok til vaksne! Det er ei godt komponert bok med nydeleg språk. Truleg kan mange vaksne kjenna seg att frå eigen ungdomstid.

Må lesast!

Som lærer i ungdomsskolen er jeg stadig på jakt etter bøker jeg kan bruke i klasserommet. Akkurat nå er jeg på jakt etter en bok som kan brukes i en heller lesesvak gruppe med både jenter og gutter. Det er ikke lett. Det finnes så mange gode ungdomsromaner nå. Særlig på nynorsk. Forbløffende mange svært gode, slik som Draumar betyr ingenting. Men jeg kan ikke få guttene med på denne her. Jente som hovedperson,...

En nydelig debutbok med et veldig godt språk. På overflaten kan det virke som en hvilken som helst ungdomsbok men så ligger denne sorger å lurer like under overflaten. Jeg forstår godt at denne vant Brageprisen.

Les gjerne hele omtalen her.

I blant så tar man fatt i bøker man bare er helt, helt sikker på at kommer til å røre. Jeg hadde store forventninger til denne ungdomsromanen som er Barmens debut, og greide nesten ikke å la vær å sluke den umiddelbart. Et nydelig språk, og en underliggende nerve som vekker en vanvittig nysgjerrighet på hva som egentlig har skjedd, på hva hovedpersonen egentlig tenker på. Boken handler for meg om det som kunne ha vært. Og det er ikke noe som er mer sårt og mer vanskelig enn nettopp det.