"Å GÅ - ett skritt av gangen" av Erling Kagge er en liten bok på bare 173 sider. Kagge sier selv i boken at han liker å spasere, men i denne boken er det høytt tempo, samtidig som det er rikelig plass til refleksjon. Han får også leseren til å reflektere. Boka starter med at Kagge forteller om da bestemoren sluttet å gå, samtidig som han forteller om datterens første skritt. Boken avsluttes med morfarens siste skritt på Akershus Festning i februar 1945. Tyskerne hadde dømt han til døden. Mellom disse fortellingene er det fortellinger om å Kagges egne ekspedisjoner, om å gå på Mount Everest, om turen i kloakken under New Yorks gater, om månelandingen og de første skrittene på månen, fortellinger fra bibelen, filosofi, forskning, vitenskap, om forfattere, og det er fint å lese Kagges hyllest til fiolosofen Arne Næss. Kagge tar oss 70.000 år tilbake i tid, til da homo sapiens begynte å vandre ut fra Afrika. Om bipedalisme, som er å bevege seg på to bein, og han snakker om betydningen av å gå i dag.
Denne boken likte jeg godt. Kagge har åpenbart lest mye om det å gå og ikke minst reflektert mye over det selv, som han raust deler med leseren og hjelper leseren igang med egene refleksjoner. Denne boka passer ekstra godt å ha på øret som lydbok. Terningkast 4+ 🙂