Bokelskere.no

Jeg har lest – vært med på – et eventyr! Og den som tror at dette er en «herregårdsroman» i tradisjonell forstand, vil nok bli skuffet, mens den som vil lese et eventyr fra de dype Värmlandske skoger, har noe å glede seg til! Selma Lagerlöfs språk er sånn at jeg nesten tror at jeg sitter og hører henne fortelle; og visst er det et eventyr – på svensk: en saga – hun forteller. Her er det et foreldreløst barn hos omreisende gjøglere, en (nokså) slem stemor, en snill gammel kone i skogen, en sorgtung brukseierfrue i en forfallen herregård, samt en skinndøds oppstandelse, og – ikke minst – en så stor kjærlighet at det unge paret kommuniserer på overnaturlig vis!!! Og dette er det jo fascinerende å lese om, men det historien egentlig dreier seg om, er hvordan angst kan forandre et menneske totalt, og så, hvordan man kan komme over den ved å gå helt til bunnen av problematikken. Det, og hvordan det gikk an å se og elske mennesket bak den nevrotiske tullingen som helten hadde forandret seg til. Storveis, - anbefales!

Selma Lagerlöf skreiv flotte bøker. Dette er den tredje boka av henne eg les eller høyrer, i alle tre er hendingane lagt til Värmlandstraktene der ho sjølv vaks opp. Skal ein døme etter skildringane av folk og natur var ho særs glad i både landsdelen og menneska som bur der.

I denne historia er det den foreldrelause Ingrid og godseigarsonan Gunnar Hede som er hovudpersonar. Gunnar er student, men som Kaare Ørnung sang i si tid: «Jeg vil mye heller spille fiolin». Godset han skal arve gjeng heden, og han endar som omreisande bygdetulling.

Ingrid hadde, saman med bestefaren sin, fylgje med eit omreisande eldre akrobat-ektepar, og ho forelska seg i Gunnar ein dag han som student på impuls spelte fiolin til forestillinga deira. Lagnaden hennar vidare er av det underlege slaget som eg trur berre Lagerlöf kunne ha dikta i hop. Der er enkelte ubeskriveleg flotte scener som spelast ut undervegs i boka.

Glimtvis er dette noko av det beste eg har lest av denne forfattaren. Men berre glimtvis, ein god del av historia var meir på det jevne. Når enkelte deler av handlinga i tillegg blir ørlite for skjematisk etter min smak, så endar eg på eit litt strengt terningkast 4 på denne boka. Likevel vil eg ikkje nøle med å anbefale den til andre lesarar. God bok.