Bokelskere.no

Denne boka hadde jeg tidligere prøvd å lese, men ga opp fordi den ikke fenget meg. Nå plukket jeg den fram igjen, fordi jeg ville bruke den i årets leseutfordring, som en bok som inkluderer urfolk. Det blir en sterk femmer fra meg. Det er en sterk bok som absolutt bør leses.

Kostelig sak. Vel verd å lese. I sjanger med islandske Jon Kalman Stefansson. Tjukk men svært lettlest. Jeg slet med å legge fra meg. Her må oversetter ha gjort en knakende god jobb. Rørende, artig og spennende historie på en gang, rik skildring, flott språk, fine twister. Flott forfatterskap. Anbefales!

Fengende bok!

Synes boka er vanskelig å forstå, især i begynnelsen. Handlingen blir mer forståelig videre uti boka, er interessant og til dels spennende og bygger på historiske hendelser. Dette er likevel ikke en bok som jeg liker.

Denne boken med det rare navnet er en av de beste bøkene jeg har lest på lenge! For dem som har lest «Gutten»-trilogien av Jón Kalman Stefánsson, kan jeg si at den minner litt om den. Også her er vi i nordområdene, denne gangen i Nord-Sverige, men heldigvis hovedsakelig om sommeren, - personlig syntes jeg nok det til tider ble litt for mye snøstorm i Stefánssons bøker fra Island. Og også her er handlingen lagt til 1800-tallet, med en hovedperson som er en ung gutt alene i verden. Begge hovedpersonene er fattige, tenksomme gutter som har oppdaget magien i skrevne ord og bøker. I begge bøkene er det nære skildringer av naturen, men her har vi gleden av at handlingen er lagt til sommerhalvåret, hvor vi for eksempel kommer ekstra nær gress og blomster gjennom prosten Læstadius' nitide studier av disse, - noe som faktisk også gjøres i detektivøyemed. For dette er også en kriminalroman,- i begynnelsen i et rolig tempo, men med stigende spenning mot slutten! Men det var ikke kriminalhistorien som fikk meg til å nyte å lese denne boken, - det var språket med de sanselige og tette skildringene, Jussis tanker og opplevelse av verden, samt miljøskildringene. Dette er en «Favorittbok»!

Rørende og spennende innhold om maktovergrep og omsorg. Det mest minnerike for meg er det ordrike, beskrivende språket. Mange setninger må leses om igjen som ren nytelse. Vanskelig å velge ut noen setninger, det er så mange "fulltreffere"!

Det er sommeren 1852 i Kengis, ei bygd nord i Sverige. Bygdas prest er ingen ringere enn Lars Levi Læstadius. Han preker om umoral, alkoholforbud, og utdanning. Innbyggerne reagerer ulikt på hans teorier.
Samegutten, Jussi, følger presten overalt, etter at Læstadius fant ham i grøfta, og tok ham til seg. Presten er levende opptatt av naturen, og spesielt floraen. Jussi lærer fort å registrere alt rundt seg, og han forguder sin velgjører.
En tjenestejente forsvinner, og både lensmann og bygdefolket er overbevist om at en bjørn har tatt henne. Læstadius er av en annen mening, men det er vanskelig å nå fram til den egenrådige lensmannen. Så forsvinner enda en jente, og Jussi og presten tar opp jakten på det de mener er en menneskelig gjerningsmann.

Medrivende, rå og sanselig, med godt og malerisk språk.

Boka handler om samene og om storsamfunnets behandling av dem på 1800 tallet. Den handler videre om prosten Lars Levi Læstadianus og hans virke i det nordsvenske sognet Pajala. Dessuten gir den stor plass til en kriminalhistorie og løsningen av den.

**ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Læstadianus opptrer som den historiske personen han var. Mye av forkynnelsen hans var rettet mot den utstrakte drukkenskapen som rådet blant folk. Alkoholmisbruket var helt i ferd med å ta knekken på mange. Men forkynnelsen hans ble sterkt motarbeidet av de kondisjonerte og da særlig av handelsmenn og kroverter. Men Læstadianus var også kjent som vitenskapsmann, først og fremst som botaniker. Dette spiller også en vesentlig rolle i bokas handling. Fra før hadde prosten hatt sitt virke i Karesuando i Finland.. Nå var han og hans familie (kona Brita Kajsa og flere barn) kommet til Pajala. Her var det atskillig vanskeligere for ham å slå igjennom.

På sine vandringer finner prosten en ung samegutt liggende i grøftekanten. Gutten som kommer til å kalle seg Jussi, har forlatt hjemmet og sine voldelige foreldre. Han blir tatt hånd om av prosten og får bo på prestegården, der han gjør forefallende arbeid og ellers følger prosten som en hjelper hvor han enn ferdes. Da Jussi ankommer er han totalt analfabet, men beherker muntlig både samisk og finsk. Prosten gir ham litt unfervisning i lesekunsten samt utstyrer ham med bøker og gutten vise seg å være ekstremtblærevillig.

Det meldes om at en jente, Hilda, har forsvunnet. En utstrakt leting der også prosten og Jussi deltar, blir satt i gang. Den allmenne oppfatning er at jenta må væære tatt av en slagbjørn. Lars Levi betviler dette sterkt. Selv ser han flere tegn som tyder på at det må ha vært en menneskelig drapsmann på ferde. Men lensmannen Brake og drengen hans Michelsson er fast bestemt på å gi bjørnen skylden. En bjørn blir skutt og kjøttet blir kokt. Så blir jenta Hilda funnet, nedgravd i en myr. Prosten snuser rundt funnstedet og samler opp flere spor, men vinner intet gehør for sine antakelser.

En ny jente, Jolina, blir borte etter å ha vært på en fest som også Jussi har vært innom. Jolina blir funnet igjen i en svært elendig forfatning. Man kan se spor som tyder på at hun har ligget i høyet sammen med en annen. Hvem det gjelder, får man ikke ut av henne. Derimot begynner det å bli kastet mistenkelige blikk mot Jussi. Samegutten hadde jo vært på den samme festen. Litt senere finner man Jolina hengende i et tre. Lensmannen konstaterer raskt selvdrap. Prosten derimot finner på åstedet flere av de samme sporene som han fant rundt liket av Hilda, bl.a. trefliser fra en sjelden blyanttype samt rester av en spesiell fjellplante. I det skjulte driver prost Lars Levi Læstadianus sitt private detektivarbeid. Alle bevisene prosten har samlet, ser ut til å peke mot ingen andre enn lensmannen selv. Lars Levi innkaller lensmannsdrengen og redegjør for sin mistanke. Dette blir et skjebnesvangert feiltrinn, for den skyldige er egentlig lensmannsdrengen, og nå må denne begå nye ugjerninger for å fri seg fra mistanken mot seg selv.

En begavet kunstner, Nils Gustav, gjester bygda. Han vil male et portrett av prosten. Men så en dag blir kunstneren funnet død hjemme i sin egen seng. Et nytt drap, sier prosten. På bordet hos Nils Gustav står to glass. Han må ha hatt besøk av sin drapsmann. Prosten sikrer seg glassene og vet å få undersøkt fingeravtrykkene som finnes på dem.

Jussi har for lengst kastet sine øyne på en jente i bygda,, Maria. Han tenker til stadighet på henne, men tør aldri nærme seg henne. Ofte gjemmer han seg utenfor gården der Maria er tjenestejente i håp om å få et glimt av henne. Men så blir han fanget opp av noen maskerte menn som slår ham nærmest helseløs og skamferer ansiktet hans helt. En dag kommer Maria sammen med sin mor for å tale med prosten. Jussi gjemmer seg utenfor og hører Marias gråt og morens sinte stemme som kaller datteren for hore. Det kommer fram at Maria er gravid. Med hvem vil hun ikke si. Jussi tilbyr seg med glede å ta seg av Maria og barnet. Han vil dra med dem mot Norge. Men da han om kvelden venter på henne, kommer isteden lensmannen og drengen hans og arresterer Jussi. Han blir tiktalt for alle drapene som har skjedd i bygda. Det blir reist sak. Under rettssaken er det prosten som opptrer som Jussis forsvarer. Men det hjelper ikke med alle bevisene av politifaglig art som Lars Levi trekker fram. Man har allerede bestemt seg. Hussi dømmes til døden ved halshugging.

Men så kommer redningen da Jussis søster Anne Maaret kommer til bygda. Hun besøker Jussi i retten. I et øyeblikk er de to søsknene alene. Anne Maaret har bestukket vokteren med en god klatt smør. Med resten av smøret smører hun brorens arm der lenken er festet. Da jenta skal forlate fengselet, går hun med bøyd hode, også broren skjule inne på cella ansiktet i gråt.

Dagen for avrettingen er kommet. Den dødsdømte forkynner at han er blitt et nytt menneske – en kvinne. Doktoren som tilkalles, finner dette bevist. Hva skal retten nå gjøre? Å stoppe det hele, er det samme som å gjøre seg selv til latter. Bøddelen må utføre sin oppgave, Samtidig er Jussi og Maria på vei mot Norge og mot det som kanskje betyr friheten.

Dette er en bok som rommer mye. Den gir kunnskap om tilstander i de samisk befolkede områdene i Norden. Leseren får ikke bare kunnskaper, men får også tilført et engasjement. For det er umulig å ikke bli engasjert når man leser om all maktmisbruk og uforstand som råder blant de som bestemmer i samfunnet. Læstadianus er den eneste som har forstått hvordan forbrytelsene foregikk og hvem som sto bak, men hans bevisførsel blir overhodet ikke lyttet til. Desto verre er det at forbryteren selv finnes innenfor politiets egne rekker. Et kapittel i boka beskriver Kautokeino-opprøret. Her ser vi hvordan det gikk til da undertrykkelsen av samene hadde gått så langt at det hele eksploderte i rå vold.

Interessant, spennende og veldig levende skildret , mer her i bloggen for den som er interessert

Så godt å lese en bok som har alt! Spenning, fantastisk språk, fargerikt innhold og i tillegg er lettlest så sidene bare flyr.