Bokelskere.no

Til dels stor humor, mye varme og kloke betraktniger om samfunnet, livet, vennskap, mat (bortsett fra et fornøyelig biffmåltid, går det mest i ost og løk...) - og vin. Slutten er litt brå og utilfredsstillende.

Trivelig reisefølge med prest og kommunist

Er glad for å ha fått anbefalt denne her inne. Var nesten lei meg då boka var ferdig.

Presten fader Quijote vert utnemnt til monsignor i den katolske kyrkja, noko hverken han eller hans overordna er spesielt glade for, for å seie det mildt. Han må forlate sin kjære landsby Toboso - og det gjer han saman med den kommunistiske ordføraren Zancas, eller Sancho som han blir kalla. Dei legg ut på reise i Spania i ein liten Seat 850, som fader Quijote har gitt namnet Rocinante....

Nå føler jeg meg nærmest som i eksil. Kanskje vi skulle reist østover mot det hjemmet jeg aldri har kjent. Mot fremtiden, ikke fortiden.

Like mykje som i namna, så finn vi parallellar til Cervantes både i innhald og komposisjon - og ikkje minst i humor. Det var ikkje berre enkelt å lese deler av boka i "Det offentlige rom". Fornøyelig!

Personane er skildra med varme, og det er lett å sympatisere med dei to, også i deira motsetningar i diskusjonar om religion og politikk - der dei støttar seg til kjende teologar og kommunistiske manifest. Det heile vert toppa med inntak av god vin - store mengder vin - skummelt mykje promillekøyring....

Det var heldig for ham at Kirken hadde forandret reglene om ågerrenter, for det finnes masse ågerrenter innen aksjemegling. Det er rart, ikke sant, men Kirken kan forandre mening angående penger langt lettere enn når det gjelder sex?

Er ganske sikker på at eg kjem til å lese denne fleire gonger! Mitt terningkast:fem pluss