Bokelskere.no

Fyllefanter og narkiser i Torshovparken

Offh...jeg må inrømme, eneste grunn til at jeg kjøpte og leste denne boka er at jeg en gang, for lenge, lenge siden, faktisk kjente forfatteren. Og at Torshov, denne østkantbydelen i Oslo hvor store deler av bokas handling tar plass, dessverre, må jeg si, også en gang var en del av min barndoms "dal". Mitt bekjentskap med herr Hoel var riktig nok lenge før narkomani og rusmisbruk tok kontroll over forfatterens liv. Boka, Snarveier, er nemlig sterkt selvbiografisk selv om Bjørn Hoel presiserer at det er en roman vi leser. Jeg må ærlig innrømme, jeg ble rystet inn i marg & ben når jeg første gang hørte om min gamle venns lange periode som rusmisbruker.

Vel, nok om det, vi tar det positive ved Snarveier først. Hoel skriver godt, om enn litt rotete og vel innfallsrikt. Jeg gir tommelen opp for god tekstFLOW. Forfatteren klarer til og med å gi denne egentlige dønn deprimerende/ triste rusmisbruk & prostitusjons-storyen en teint av humor. Godt gjort, sier jeg. Selve handlingen, historien, er derimot ganske...sprikende fortalt. Det surrer av gårde som humla flyr, hit og dit, ganske rotete, egentlig. Med forvirrende hopping i tid og rom. Ganske ofte datt jeg av lasset. Hvor i handlingen er vi egentlig nå? Det blir for mange innfall og løse tråder, spør dere meg. Hele greia, debutboken til Hoel, burde vært strammere komponert. Komposisjonen mangler rett og slett drive, strammere føring! Journalisten og den ganske så skriveføre Hoel evner ikke helt å lose leseren med fast hånd gjennom en hel roman. Det hele, oppbyggingen, handlingens konstruksjon, blir for løs og slapp i fisken. Dermed så faller romanen litt sammen.

Men Snarveier reddes så vidt i land av det ganske fine og lune språket til forfatter Hoel. For som sagt, Bjørn Hoel fører et godt, lunt, lettlest og tidvis humoristisk språk. Jeg triller en solid treer på terningen for Snarveier. Bedre kan jeg ikke gi.

En annen ting, som bør nevnes, er min generelle aversjon mot rusmisbruk og rusmisbrukere. Jeg forstår simpelthen ikke valgene disse personene tar. Jeg misliker dessuten tematikken sterkt og skygger som regel unna alle bøker, filmer, dokumentarer eller whatever...om emnet. Derfor leste jeg nok denne boka, med all sin skitt og fornedrelse, med avskyens briller på nesen.