Bokelskere.no

Høyst leseverdig om hvordan folkestyret kan rakne. Forfatterne er mest opptatt av president Trumps brudd med demokratiske normer, men de gjør en briljant jobb i å vise at disse bruddene passer inn et mønster som også andre autoritære ledere benytter seg av. Dette gjelder for eksempel Orbán i Ungarn og Maduro i Venezuela, folkevalgte ledere som har gjennomført en rekke tiltak for å kneble opposisjonen og styrke sin egen makt.

Forfatterne er gode på historier og illustrerende eksempler. Som statsvitere bidrar de også med klare kriterier for autoritær atferd på tvers av regimene som beskrives. Dessverre er ikke alle demokrater like flinke til å gjenkjenne og motarbeide en leder som undergraver pressefriheten, selvstendige domstoler og rettferdige valg.

Litt mindre klare er forfatterne når det gjelder forutsetninger for å opprettholde demokratiet. De to viktigste er toleranse og overbærenhet. Støynivået i den politiske debatten i flere land er nå høyt at det i seg selv bidrar til undergrave respekten for demokratiske institusjoner og prosesser. Forfatterne påpeker at den politiske intoleransen og mistenksomheten paradoksalt nok økte i USA etter at borgerrettslovgivningen utvidet svarte amerikaneres mulighet for å stemme. Vi kan kanskje si det samme om den politiske tonen i Norge etter innføringen av allmenn stemmerett i 1913. Risikoen for at norsk politikk skal gå i autoritær retning er vel i dag så godt som lik null.