Bokelskere.no

Jeg har blitt veldig glad i bøkene til Gill Paul, men denne fenget ikke helt. Jeg leser i noen av de andre omtalene her at det reageres på faktafeil. Nå er jo ikke disse bøkene 100 % basert på fakta, så akkurat det bryr meg ikke nevneverdig. Men her får jeg ikke helt "godfølelsen" for noen av hovedpersonene, og det tar altfor lang tid før det blir en sammenheng mellom da og nå.
Terningkast 4.

Ikke mye å si om denne boken annet enn at den var dørgende kjedelig.

Mary Kirk er på sommerleir i Virginia. Året er 1911. I løpet av oppholdet får hun en venninne for livet - Wallis Warfield. Hun ble senere verdenskjent som Wallis SImpson.
Gjennom tiår av sine liv, har de to kvinnene kontakt via brev og private besøk. Wallis er en krevende venninne, men Mary elsker henne som en søster.
Problemene i vennskapet oppstår da Wallis begynner å vanke i den britiske tronarvingens krets. Forholdet til prinsen utvikler seg, og et utilgivelig svik setter en brå stopper for det lange vennskapet.

I august 1997, er Rachel og Alex på helgetur i Paris. De havner i tunnelen hvor Dianas bil er totalvrak. Alex går bort til vraket for å se om han kan hjelpe til, men som vi vet, var det nytteløst.
Alex lager en dokumentar om hendelsen, og Rachel finner ut at Diana var på besøk i Wallis Simpsons hjem samme dag.

Denne var en pine å lese, men i og med at det er neste lesesirkelbok, var det bare å holde ut. En fryktelig faktafeil ca. 80 sider ut i boken, fikk piffen til å gå ut av ballongen. Etter det begynte jeg bare å lete etter feil, og det var en god del ulogiske ting som dukket opp. I tillegg var språket platt og meget svulstig. Idéen er god, men gjennomføringen holder ikke. Det var til en viss grad interessant å lese om Wallis og Mary, men historien fra 1997 er ikke verdt å bruke tid på. Vet at mange har likt denne, men jeg kommer ikke til å kunne anbefale den, dessverre.

Det er utrolig mange bøker i de siste årene skrevet over lesten: en del av boka langt tilbake i tid og en del tilnærmet nåtid. Alltid finner jeg den historiske delen så veldig mye bedre; som om den også har fenget forfatteren mer å arbeide med. I denne boka begås en megablunder historiske fakta når der Führer omtales ang 1.verdenskrig. Det legger en liten demper på leseentusiasten i meg, må jeg nok si. Jeg ble ikke mer blidgjort av at det i tillegg står et sted om å lande på Gare du Nord, som er en togstasjon.