Viser 1 til 7 av 7 omtaler
Endelig plukket jeg ut den rette boken å stikke nesen min ned i, og her har jeg sittet nesten hele
17 mai , for boken var umulig å legge i fra seg. Så TOMMELEN opp for Elisabeth Noreberk, for dette er noe av det beste jeg har lest.
Spennende, er gjennom hele boken usikkert hva som er virkelig og hva som er fantasi.
Dette er en sjanger jeg liker godt - psykologisk triller. Historien er spennende fra første side, og jeg måtte bare lese videre.
Stella Widstrand er psykoterapeut, lykkelig gift og mamma til en sønn på tretten år. Men når en ung kvinne, Isabelle, kommer til klinikken hennes, faller verden sammen for Stella. Hun er overbevist om at Isabelle er datteren hennes, Alice, som forsvant på en ferie for mer enn 20 år siden.
Med to jeg-personer + enda en tidslinje å følge blir dette alt for rotete og uoversiktlig for meg, la bort denne temmlig kjapt.
Utdrag fra omtale på bloggen min:
.... Først og fremst fordi Elisabeth Norebäck skriver så gnistrende godt. I et rikt, intenst språk lirker og lurer hun meg inn i hodene på hovedpersonene, får de samme personene til å kravle rundt under huden på meg, som en kløe det er umulig å bli kvitt. Skaper troverdige og flerdimensjonale karakterer gjennom sine ubønnhørlige, sjelelige dypdykk.
Stella blir mor til Alice som syttenåring. Rett etter Alices ettårsdag, forsvinner hun sporløst på en ferietur. Hun blir aldri funnet, men blir etterhvert erklært død.
Mer enn tyve år senere, er Stella gift, og har en sønn på tretten år. Hun er psykoterapeut, og en dag dukker Isabelle opp som pasient. Stella er overbevist om at Isabelle er datteren, Alice. Familie og venner tror at Stella overreagerer. Hun har nemlig tatt feil før, men Stella er nesten sikker i sin sak, og hun vil til bunns i mysteriet.
Sakte, men sikkert nøstes Stellas og Isabelles historie opp. Lettlest og fengende thriller. Litt langdryg innimellom.
Sist sett
