En annerledes bok, spesiell skrivemåte, men avslappende og fin og lese
På biblioteket er denne plassert som roman, eg les boka som ei samling korte essays, velformulert og med mange henvisingar til filosofar og forfattarar som eg får lyst til å lesa noko av. Besettelsen av fargen blå er ettersom eg forstår samanbunde med sorg etter eit samlivsbrot, men også noko som Nelson har hatt med seg sidan barndommen. Uventa og "rar" bok!