Har hatt denne på "leser"-lista i flere måneder nå, jeg kastet meg over den med en gang etter at jeg redda den fra ei søplefylling. Mine eksemplarer er fra 1969, ikke 1990.
Språket er helt fint og ut fra tiden, heller feilfritt. Det er handlingen som ikke river meg med... joda, jeg blir engasjert, for jeg har fått ny innsikt om hvor tung borgerkrigen måtte ha vært for folk i sørstatene. Men krig er nitidig lesning og jeg kan ikke påstå Scarlett hjelper særlig mye til for min del. Jeg syns nemlig hun er grusomt sjølopptatt, ufordragelig, forfengelig og usympatisk. Kvalm er hun!! Derfor har jeg lagt fra meg boka i lange perioder i blant. Likevel anerkjenner jeg naturligvis forfatterens evne til å framstille henne så levende, tredimensjonal og virkelig, samt å gjøre de andre personene så tilstedeværende i beskrivelsene. Det eneste jeg har å utsette på boka er at hovedpersonen er sånn ei oppblåst purke! Haha, jeg hadde forventet meg noe annet av en av tidenes mest berømte kjærlighetsromaner! Oppskrytt!! Men boka i seg sjøl... det er knasende godt skrevet.