Dette er en litt annerledes bok om oppdragelse, med en litt annen vinkling. Den mener at det ikke finnes noe fasit på riktig oppdragelse og forfatteren mener at det er så mange eksperter som er altfor bastante med fasitsvar. Det er allikevel ikke helt min opplevelse som pedagog selv og ut fra alle bøker jeg har lest rundt oppdragelse. Mange mener mangt, men få har ment at deres råd er fasit. De fleste eksperter forstår og klarer å innrømme, ut i fra hva jeg har forstått, at barn er forskjellige og trenger forskjellig innvinkling i oppdragelsen. Så på dette området synes jeg Ulvlund er litt for bastant, og sånn indirekte kan jeg få følelsen at opplegget han viser til er en fasit, selvom han mot slutten avviser dette. Han bygger nemlig interessant nok på "The Big Five" av psykologene Robert McCrae og Paul Costa, altså et oversikt som gir innblikk i at barn er forskjellige og har forskjellige personlighet og temperament og at en oppdragelse bør tilpasses ut fra disse, og Ulvlund gir en kort innføring på hva som er viktig innenfor hvert av disse fem personlighetstrekkene.
Videre så kommer han med flere gode poenger gjennom boken og gir på mange områder en lettere samvittighet for mange foreldre som er forvirrede over så mange forskjellige råd. Han nevner at voksne kan godt forhandle med barn på visse områder, men hvis man allerede har sagt "nei", ja da skal man ikke gi etter for forhandlinger. Boken er bra og interssant, absolutt, men kanskje litt for direkte ute med pekefingeren mot eksperter og pedagoger der ute. Men for all del, tommel opp!