Historien fenger meg mer enn det å lese boka. Vanskelig å forklare, men jeg må på en måte distansere meg fra lesingen og heller konsentrere meg om innholdet. Og selv om de siste linjene ikke er sukkersøte og klisjéaktige, så skulle jeg ønske at jeg visste hva som skjedde videre.
Terningkast 4 (kunne like gjerne vært en 3'er, men benefit of the doubt og alt det der).
Jeg kan anbefale Spor i støvet som en roman du kan slappe av med. Den er søt og fin, samtidig som det ligger vonde følelser under overflaten. Alt har ikke vært lett for Frances, og man involverer seg i historien hennes og heier på henne. Jeg er glad jeg ikke ga opp etter få sider, men leste hele romanen igjennom.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Ikke så bra som hennes første bøker, men langt bedre enn hennes forrige, Skjulestedene.
Frances føler seg ansvarlig for seks år gamle David, som er nevøen til hennes forsvunne bestevenninne. Davids mor kommer ikke for å hente ham denne aprilkvelden i 1942. Frances trenger luft, og plasserer David hos et eldre ektepar hun kjenner. Mens Frances sitter og ser ut over Bath og tenker på venninnen, blir byen bombet av tyskerne for første gang. Tilbake i byen finner hun ekteparet døde, men David er sporløst forsvunnet. Imidlertid har bombingen avslørt noe annet som tar Frances over 20 år tilbake i tid. Alt hun har trodd på er feil, men denne gangen skal sannheten fram - koste hva det koste vil...
Rotete start, og en del langdryge passasjer, men den tar seg omsider opp.