Bokelskere.no

Fantastisk bra, nydelig lest av Jan Grønli

Denne er pent skrevet. Fine skildringer av norsk natur og steder jeg kjenner igjen. Første gangen jeg leste denne la jeg den fra meg halvveis fordi jeg synes den var så treg. Hentet den opp igjen nå to år senere og synes den var ordentlig fin. Merker at bokstaven er under utvikling. Selv om det ikke skjer sånn voldsomt mye handlingsmessig så er det måten historien er fortalt og skildringene tegner bilder som gjør at jeg liker den veldig godt. Den skaper en god stemning.

Per Petterson bruker et nydelig språk med herlige lange setninger, noe jeg pleier å si til mine elever at de helst bør unngå fordi språket kan bli tungt, og jeg ser på dem med et skrått blikk og klør meg på haka, og blikkene de sender tilbake minner meg om meg selv da jeg gikk på skolen og ikke forstod hvorfor ikke setningene kunne være lange; det fungerer nemlig noen ganger veldig bra, som i denne boka, men det er klart at ikke alle vil like lange setninger, for noen liker korte setninger, men da bør de kanskje prøve å lese denne boka likevel; da kan det hende de skifter litt mening, slik som jeg har gjort.

Boka anbefales på det varmeste!

Se filmen, les boken!

Synes boka var veldig bra, fra første side frem til slutten, men syntes det ble en veldig brå slutt, syntes det manglet noe på slutten rett og slett, skulle gjerne likt å få visst litt mere... om hva som skjedde med Lars og faren og alle sammen... men alt i alt en veldig god bok

Da jeg leste i avisene om lanseringen av filmen, gikk det opp for meg at det egentlig var mye jeg ikke husket fra denne boken, - selv om jeg har husket den som fantastisk! Derfor fikk jeg lyst til å lese den om igjen, - og det har vært en sann svir og stor glede! Jeg tror nesten at jeg syntes den var bedre nå (hvis det er mulig), - men ved siden av gjenkjennelsens glede, var det jo nå mye jeg forsto bedre under lesingen, - alle hintene om hva det egentlig dreiet seg om. Fantastisk, - gjenlesing anbefales!

Den här boken har jag blivit rekommenderad av en vän som sa att det var en av de bästa böckerna hon hade läst. Jag håller inte med henne. visst är berättelsen fin och medryckande men så hoppar den till en annan tid och jag blir förvirrad och tappar bort mig. Dessutom var slutet som ett enda "Jaha?" och det gör mig irriterad. Inget flyt utan hackig berättelse, men så är det då det som tänder till och jag blir helt med. Då strålar berättelsen tills det kommer ett hack som jag inte vet varför det hoppar iväg. Det är suget i berättelsen när den är bra som gör att jag ger den en fyra. En synnerligen ojämn bok i alla fall.

Dette var en bok jeg hadde store forventninger til. Dessverre ble det ikke helt som forventet, og det ble ikke mer enn en grei tidtrøyte for min del.

Når Petterson lar handlingen drive frem er det spennende, enten det er hester eller tømmervaser, det er snakk om, men for min del blir det for mange stillestående partier i denne boka. Hopping frem og tilbake i tid kan ofte fungere godt, men heller ikke her synes jeg forfatteren lykkes særlig godt. Det blir litt for rotete for min smak.

At boka har vunnet så mange priser som den har skjønner jeg rett og slett ikke, men slik er det nå engang.

Noe av det kjedeligste og mest begredelige jeg har lest. Skjønner ikke hvorfor denne forfatteren blir geni-erklært og prisbelønnet.

Petterson skildrer med et godt språk og fikk meg til å reflektere over gamle minner.