Det store ødet tar leseren med på en kald og humpete vei langt mot nord og ut i ødemarken i Alaska, men også inn i sinnets irrganger. Familien Albright er rammet av Vietnamkrigens grusomheter da far har vært krigsfange. Han tyr til vold i situasjoner der andre tyre til ord. Og på den tiden er det ikke noe hjelp å få. Det blir en stadig værre tilværelse for kona Cora og datter Leni. Selv om de finner både vennskap og spenning i Alaska. Det er en medrivende og nyansert fortelling om pågangsmot, angst, og skam. Vi får levende og troverdige karakterer, personer man føler for. Jeg lever meg inn i historie og beskrivelser. Alaska fremstilles som et eksotisk sted som både krever og gir. Det er en styrke at boken får en til å grunne på tema som skyld, konsekvenser og rett og galt. Men når alt skal avsluttes synes jeg forfatterens moralske frifinnelse av den ene voksne parten noe som overrasker, og som gjerne kan være gjenstand for videre diskusjoner.
Sår, hjerteskjærende og vakker.
En flott historie uten dødpunkter, denne forfatteren har evnen til å skildre miljøer på en troverdig måte.
Jeg anbefaler denne for dem som liker både spenning og tåredrypp.
Denne boken fungerte ikke så godt for meg. Innholdet kunne definitivt vært ekte, men noe med fortellerstemmen og språket gjorde at den falt igjennom hos meg.