Bokelskere.no

Fra min bokprat om denne boka

Boka kom ut i 1967 og på norsk i 1968. MacLean var en produktiv mann, og dette er vel en av de mest kjente titlene. Originaltittelen “Where eagles dare” er fra en scene i Shakespeares skuespill Richard III: "The world is grown so bad, that wrens make prey where eagles dare not perch" (wren = gjerdesmett).

Boka begynner i et bombefly i snøstorm. Inni flyet er en liten gjeng menn, og det er ganske åpenbart at vi befinner oss i andre verdenskrig. Snart får vi vite hvorfor denne iskalde gjengen er i ferd med å hoppe ut i fallskjerm over vinterlige bayerske alper: Den amerikanske generalløytnant Carnaby er tatt til fange og ført til Schloss Adler, Ørneredet, Gestapos hovedkvarter i Bayern. Carnaby vet altfor mye om de alliertes operasjon Overlord, altså invasjonen i Normandie. Det er bokstavelig talt livsviktig at han ikke røper det han vet til tyskerne.

Gjengen fra flyet ledes av major John Smith, og oppdraget deres er å få Carnaby ut av det tungt bevoktede, nærmest uinntakelige slottet før tyskerne tyr til usiviliserte avhørsmetoder. Og det er i grunn hele handlingen! Underveis møter selvfølgelig våre menn en rekke hindringer, som de overvinner med kaldblodig mot, militær kunnskap og snartenkthet. Innimellom tar de seg tid til å beundre lokale skjønnheter og kaste vittige bemerkninger til hverandre.

Forræderi er et viktig element i denne boka. Man vet nesten fra starten av at det er folk i følget som ikke er til å stole på. Smith skjuler også ting for de andre i gruppa, og holder kortene svært tett til brystet. Det er både dobbeltspill og trippelspill på gang, og innsatsen er høy.
Major John Smith er en skikkelig helt! Snarrådig, smidig, sterk og smart. Kald og rolig, alltid med en plan i bakhånd. Og med det umiskjennelige britiske viddet. I tillegg er han en redelig mann, som ikke engang dreper en tysk elitesoldat om han kan unngå det.

I denne boka får du kvikk dialog, spenning og litt humor, og siden vi snakker om helter fra andre verdenskrig går det selvfølgelig bra til slutt på sitt vis. For en nåtidig leser kan språket virke litt gammelmodig, men jeg synes det har sin egen sjarm, og replikkvekslingene er virkelig godt skrevet. MacLean visste godt hva han drev med! Dere vet sikkert at denne boka ble filmet, med Richard Burton og Clint Eastwood i hovedrollene. Og MacLean skrev faktisk filmmanuset og boka samtidig, mer eller mindre på oppdrag. Filmen er litt mer actionpreget enn boka, men regnes som en klassiker.

Det er selvfølgelig mange modige menn her. De få kvinnene som er med er dyktige og tøffe, men det må til stadighet nevnes hvor vakre de er. Sånt må man vel nesten regne med i en slik bok.

Jeg har lest mye MacLean, men det begynner å bli veldig mange år siden, og dette var et artig gjensyn! Jeg husket bøkene hans som litt trege i starten men spennende etter hvert. Men her synes jeg handlingen fungerer godt fra første side; med en tilbakelent, vittig beskrivelse av flyturen til Tyskland. Så jeg vil absolutt anbefale dere å fornye bekjentskapet med Alistair MacLean!