Bokelskere.no

Boken er liten og smal, og det bærer historien preg av.

Fortellingen er fortalt av en 23-åring, men vedkommendes modenhet ligger på 14-års stadiet.
Dundar har liten kunnskaper om Barnevernets omsorgsovertakelse, og skriver eksempelvis at han ble sjokkert av å få vite at fosterforeldrene mottok betaling for å utføre et statlig oppdrag for 2 svært krevende barn.
Boken er skrevet i "subjektive overskrifter av en ung mann som er sterkt kritisk til hjelpeapparatet i Norge",, dette preger hele boken.
Han omtaler sin biologiske far med savn, kjærlighet og lengsel, selv om det tydelig fremkommer at han var tungt kriminell, uegnet som omsorgsperson og svært voldlig.

Jeg tenker at når Dundar blir eldre, vil han forstå at det var det beste for han å ikke vokse om med sine foreldre.