Bokelskere.no

2 eks

Hvem kjenner ikke denne nydelige historien med fargerike illustrasjoner fra forfatterens hånd. Jeg opplevde den gjennom Egners lune, spesielle stemme (radiostemme?) som barn. Jeg leste den da jeg lærte meg det. Jeg leste den for mine barn, og igjen for mine barnebarn.
Tennene våre er et "skuddsikkert" emne, for tenner er noe alle er opptatt av , barn som voksne.
De bryter gjennom med klør og overkommelig smerte, de felles og bryter gjennom på nytt, de møter tannlegen i ulike settinger, noen må ha regulering (Ikke oppfunnet i "min" tid), de møter tannlegens bor, dersom man ikke passer godt nok på dem.
Boken har derved ikke bare eventyrets makt over barnesinnet , men bærer også i seg et viktig budskap, på sikt: Livsviktig!

Men, da jeg siste gang gikk til innkjøp av den fordi jeg følte min var for slitt -i vertfall med tanke på eventuell gave, kanskje også til lesing for barn på fanget med en brødskive i hånden, ja da var det at noe skurret. Utrolig hva som kan sitte i et voksent menneskes harddisk, for jeg lette frem min gamle, slitte og fant:
Bøkene var ikke like! Ikke på forsiden, det får så være, men historien var ikke den samme. Dett viktigste (svært så ofte) i en bok: Slutten stemte ikke !
Først: selv om tegningene også på forsiden virkelig og umiskjennelig var Torbjørn Egners, hadde han pyntet på dem, uten at jeg ser dette grepet av ham som spesielt heldig. Hadde jeg ikke lagt dem side om side ville jeg neppe tenkt på det. Forsidebildet til bøkene som er i samme format forestiller de to tanntroll. Bare hårfargen deres er endret.
Men altså slutten, som jeg tar meg den frihet å røpe, da den som regel er kjent av leserne før de blir lest.
Boken jeg til min store lykke fikk til jul i min barndom er utgitt på Mittet & Co,Oslo Forlag. Dessverre er årstall ikke nevnt, men med utgangspunkt i mitt første møte med den, ca 1949 om ikke før!
I første utgaven ender dramaet slik:" De hadde ikke ingen huller å gjemme seg i . De ble feid ut av tennene sammen med tannkrem og vatn og skum. Det hjalp ikke at de ba om nåde. Det var ingen som stolte på dem. De falt ned gjennom vasken, ned gjennom røret og langt ut til det store, digre havet. Og sida har ingen sett eller hørt noe til dem.
Men det var en som var glad for at det gikk som det gikk. det var han som eide tennene.
Det var Jens.
Så til utgaven av i dag (Cappelen Damm 2009)-37.de opplag!)! Forlaget ga den ut første gang samme år omtrent som min første, i 1949 med copyright.
I grunnen er det siste tegning som avslørte det for meg. Det viser de to tanntrollene seilende omkring på et stort hav. Første utgaven slutter med tegningen der de styrter ned gjennom røret.
Og forandringen ligger i én setning. Setningen "Og sida har ingen sett eller hørt dem" er byttet ut med (den kanskje er humane)"Og der seiler de omkring og venter bare på et annet hull å krype inn i."
Noen "kloke hoder" som jeg nevnte dette for , erindret at det ble en del protester på Førsteutgaven (som var den som han leste i radioen). Om det fikk ham til å gjøre denne lille (ubetydelige? ) endringen, samt å skifte forlag, skal her være usagt. ER det barnevernet, dyrevernet, eller tannlegeforeningen som griper inn. kanskje en eller flere av dem som har giddet
lese denne omtalen, har et forslag.
Mine barnebarn kommer i den alderen de kan stille vanskelige spørsmål til meg. Utrolig hva de kan legge merke til, for uheldigvis har jeg vist dem begge bøkene, de er glad i tegninger av denne art, og minst én er lesedyktig. Barn har sans for detaljer.

Love it=)

Les mer her.