Bokelskere.no

En rå og brutal historie om kvinneundertrykking og æresdrap, men også en fortelling som får fram hvor viktig kritisk tenking er.

Boken viser hvor skadelig religion kan være, eller først og fremst hvor skadelig mennesker som utøver maktmisbruk i Guds navn kan være. Den viser også hva mennesker er villig til å finne seg i om truslene er alvorlige nok. Den får fram hvordan tankemønstre og trossystem går i arv og hvor viktig det er å stille spørsmål ved det vi blir fortalt. Faren til Frmesk (eller egentlig morfaren) representerer det akademiske, det faktabaserte som religioners indoktrinering i denne fortellingen overser.

Selv om historien er forferdelig er det fascinerende å se hvordan Dødevaskeren slites mellom sinne og fornuft på den ene siden og tro og skam på den andre. Fortellingen viser hvor vanskelig det er for henne å gi slipp på en lærdom som har blitt fortalt henne fra hun ble født, selv om hun så tydelig ser de negative konsekvensene av den.

Boken er en viktig påminnelse om hvor heldige vi er som har frihet til å velge selv, få lov å studere, jobbe og hygge oss uten å måtte skrifte til noen av den grunn. Den minner oss også på at denne retten er skjør og at den må vernes om og bevares for framtiden. Det eksisterer fortsatt hets av kvinner, så vi har noe å jobbe med, men det er langt fra det ansvaret kvinner blir tillagt i denne romanen. Det minner om heksejakten i Norge på 1600-tallet.

Det aller verste med å gi seg i kast med en historie som denne, er tanken på at dette faktisk er virkeligheten for noen.
Jeg synes boken gir en større forståelse for de som flykter. Samtidig som jeg får følelsen av at vi i vårt samfunn må tørre å ta ansvar, konfrontere og sette foten ned for slike holdninger så de ikke får rotfeste og kan vokse i vår moderne sameksistens.

Dette er en krass skildring av livet til kvinner i Kurdistan. Vi er tilbake i årene 1986-1991. Frmesk er navnet til en jente som blir født i starten av boka. Den unge moren gjennomgår store lidelser under fødselen. I huset (barndomshjemmet til den fødende moren) samler det seg etter tradisjonen en hel rekke kvinner som er kommet for å føle med på fødselen, deriblant den fødendes arrogante svigermor som gir uttrykk for at hennes sønn egentlig er altfor god for dette. Utenfor huset herjer samtidig en infernalsk storm, noe som understreker den opprørte stemningen blant menneskene innendørs. Barnets far dukker omsider også opp, full av raseri fordi det denne gangen bare ble en jente. Denne holdningen fra faren vedvarer. Han mener at han har sin fulle rett til å gjøre ha han måtte ønske overfor pikebarnet. Moren selv er på sin side for svak til å sette seg opp mot mannen og hans familie.

Dette fører til at Frmesk i tidlig alder blir satt bort til besteforeldrene sine på morssiden. Her vokser hun opp i troen på at besteforeldrene er de rette foreldrene hennes, og når moren kommer på besøk, tror hun at det er søsteren hennes. Hos besteforeldrene får jenta en god oppvekst. De er på hver sin måte gode og kloke mennesker. Bestefaren er kritisk til koranens tekster, mens bestemoren er sterkt troende. Det er hun som er dødevaskeren (bærer av bokas tittel). Hun vasker og steller døde kropper, ofte lemlestede kvinner.

Boka gjør et langt hopp framover i tiden. Når vi møter Frmesk igjen, er hun en voksen kvinne. Hun befinner seg i Danmark, som pasient på et hospital. Her blir hun stelt av Darya, en ung legestudent. Hun kommer fra Kurdistan og har samme kulturelle bakgrunn som Frmesk. Daryas familie prøver å tvinge datteren inn i ekteskap med en fetter. Nå viser det seg at Darya har fortalt faren sin om Frmesk, og plutselig dukker Frmesk sin far opp på hospitalet i Danmark. Han har gjort den lange reisen for å hente datteren sin hjem, noe han mener han har all rett til. Det lykkes Frmesk å gjemme seg for ham. Men vil hun klare det i all framtid?

Denne ble for fæl

Jeg hørte lydboka på svensk, den kan anbefales! Denne boka forteller om kvinneliv i Kurdistan på 1980 og 1990-tallet. En verden som er så grusom at det gjør vondt å lese. Mennene dreper, slår og voldtar over en lav sko. Men heller ikke alle kvinnene er uskyldige. De sladrer på hverandre, sprer rykter og hauser opp mennene sine til vold og drap, selv mot sine egne svigerdøtre og barnebarn. Vi følger også kvinneundertrykkelsen inn i dagens Danmark, med sosial kontroll og tvangsekteskap. Men midt i all elendigheten finnes det gode menn og kvinner. Mennesker som setter sitt eget liv i fare for å redde sine døtre og barnebarn mot kulturens og religionens terror. Boka er grusom, men den er virkelig verdt å lese.

Denne boken burde alle lese! Jeg følte intens smerte fra første til siste side, og jeg gråt inni meg mens jeg leste. Dette er en svært viktig bok, som jeg håper inderlig kan gjøre at flere får øynene opp for hvordan unge jenter og kvinner mishandles psykisk og fysisk innenfor enkelte kulturer og religioner og kjempe for deres frihet!

Et aktuelt og interessant tema, og jeg gledet meg stort til å lese boken.!

Boken er fullstappet av arabiske navn, ord for klær, matvarer, stedsnavn, famileætt osv.
Det står en navn-oversikt over slekt på den første siden, men jeg opplevde det svært slitsomt å skille en matrett fra en onkel basert på arabiske ord.
Oversettelsen er tildels også uttrykksløs og med de ukjente arabiske ordene/navnene/beskrivelsene, opplevdes boken tunglest med lite flyt.

En viktig bok på mange områder. Pga av bokas innhold fortjener den en sekser . Boka berører mange viktige temaer, uten at jeg syntes at jeg fikk tak på noen av karakterene. Kanskje ble det for mye en svart/hvit skildring etter min smak og kanskje ble det det fordi det er slik det er ?

Den nyfødte jenta, skulle vært en gutt. Alle i familien vet at barnefaren kommer til å bli rasende når han får vite det. Det hjelper tydeligvis ikke at den førstefødte faktisk var en gutt, som lever i beste velgående. Jenta får navnet Frmesk, som betyr tåre. Hun er liten og svak, og nekter å die moren. Da jentas farmor insisterer på at Frmesk skal omskjæres, tar moren et hjerteskjærende valg. Hun gir barnet til sine foreldre. Mannen hennes har truet med å begrave jenta levende hvis hun ikke blir frisk.

Historien veksler mellom Frmesks oppvekst som kurder, hvor hun opplevde både glede, sorg og vold, og livet hennes som voksen i Danmark. En ung legestudent prøver å nøste opp i Frmesks historie, men Frmesk er ikke alltid villig til å dele sine mareritt med den unge jenta. Det kan være livsfarlig.

Rå, rystende, sår, fengende og viktig!

Tøff, viktig og lærerik bok. Burde vore «pensum» for alle vaksne! All ære til forfattaren som våger å gje ut boka.

Endelig tok jeg mot til meg - og fikk lest boken ferdig... Jeg begynte å lese "Dødevaskeren" for mange måneder siden, men la den på vent omtrent halvveis - fordi historien rett og slett ble for smertefull å gå inn i. Men etter denne ukens utdeling av Nobels Fredspris til Nadja Murad og Dennis Mukwege, deres ufattelig sterke historier om grusomme overgrep, særlig rettet mot kvinner - og barn, fikk jeg mot ( for ikke å si sinne !) til å fullføre boken. Slutter aldri og rystes over hvor ufattelig grusomme enkelte mennesker kan bli overfor sine medmennesker. Overgrep satt i system - av grupper i krig, eller under påskudd av kultur eller religion. Så vi trenger slike bøker som dette, selv om de gjør vondt...