Bokelskere.no

Om litt sjenerte kan godtas i himmelen??

Også forlagsomtalen hinter om at problem-området vil strekke seg
utover å handle om 'innadvendtisten', den introvertes
naturlige skyhet
i møte med råkjør-manipulerende
'elitistiske' religionsvirksomheter --

eller politiske miljøer for den del, karriere-baner.

"trangt og uniformerende", spørres det -
"Mange mennesker forlater kirken og troen
fordi de ikke riktig føler de passer inn"?

For ikke-elitefightere er det lett å tenke ydmykt og subjektivt - -
kunne jeg brukes, i det heletatt ?
Passer pasifister i åndelig revolusjonære kampstyrker?

Eller hva for styrker må til for å opprette selve Fredsriket.
Må vi tro på en ultra-profet som skal hyldes som Guds Kraftsalvede -

risikerer jeg å bli kassert flassblemiker..?
må jeg rett og slett ha gransket Bibelen ordentlig for å
skjønne hva jeg kan ha møtt på gaten?

La meg trekke inn noen relaterte ytringer.
_

" Vi troende ble hjemløse i Kyrkan, " sukker en Teologie doktorinna.
Omtalt her > .

Det samme mente Hans Nielsen Hauge, han kom i scenelyset da han
i 1796 meldte vesentlige feil i Statens egenmektige forvaltning av
Statens tvungne monopol trossystem, som den hadde eid siden 1537 - -
betenkelig likt forrige regime, enda avlaten fra da var avskaffet.

Hauge skrev om "Verdens Daarlighet", Kirkeverket heri innregnet.
Det ble dyr protestantikk for ham..

Videre tenkte jeg på broder Joseph Wilting, som ikke startet ut fra
statsmonopolsk garanterte forvaltninger, men brøt ut fra en heller
miskjent kult - dog også denne 'seg Selv alene'-dyrkende.
'Herre, hvem skal vi gå til?' >

Men hva var det siste Paulus sa til sitt Jesus-revolusjonære team?

At snarest ville falske brødre snike seg inn, listige etter å overta
ledelsen, og gradvis sno inn defekt lære. "Våk derfor".
Se Ap.gjerninger 20:27..32

Hvis du har hørt noenhundre religiøst mente prekener i ditt liv..
hvor mange av dem kan ha handlet om, eller bare nevnt konfliktområdet
'falske brødre', maktpsykopater, lederskapsdrama ?

Et 'forvaltningsverk', i motsetning til en moden og levende
Nytestamentlig forsamling,
er kun ment til å passivere og dope ned Legfolket, det er en falsk-
åndelig fangeleir, fangene må psykes ned, påføres selvforakt og
depressivitet.
Okkupantene liker ikke helt at katastrofeområdet nevnes.
Men det skjedde som Paulus forutsa.

Holdningene ligner det som ellers er vanlig i næring og forvaltning:
Det er bare kunden som er dum. Men hun kan få kjøpe flere riktig-
holdningsutviklende kurs, så det er liksom litt håp i sikte.
Evangeliet er det hvertfall ikke. Men det er jo droppet ut av pensum?

..og før Næringslivet fikk blå kjole, skulle Arbeiderparadiset befri
oss fra å få høre om Gud Skaperen, som i de kretser var statens fiende.

Prof. Karl Vold skisserte dilemmaet for oss på 1930-tallet, omtale >

Man har tenkt seg at Hitler-okkupasjonen i det minste skulle ha gitt
mange et underlag til å tenke seg om..
men så fikk vi velstandsutvikling, kaostrafikk karriere og Rock & Roll
av dyktige pushere.
Ennå kan det kanskje nytte å ta en nøktern omvurdering av noen prioriteter?
Er det jaktsesong på vår tenkeevne ?

Tro om vi kunne finne et alternativ til politikken ?

Hans Eskil er en en venn av meg og har nylig skrevet en bok der han tar for seg introvert begrepet i lys av menighet og ikke minst «Frelst» debatten som han deltok i med bakgrunn i sin erfaring i Jesus Revolution Army. Jeg selv er både introvert og har ikke bare fulgt debatten, men var også en observatør på sidelinjen på den tiden da JRA slo seg løs i Norge, så føler en viss nærhet til inneholdet i boken. Jeg er også fra før av kjent med mye av bakgrunnsmaterialet som blir brukt noe som gjør boken ekstra treffende for meg. I tillegg kjenner jeg eller kjenner til mange av personene som er nevnt og intervjuet.

Jeg er noe usikker hvor godt boken fungerer for mange andre. Den inneholder en god introduksjon til det å være introvert og ekstrovert, men fungerer ikke som helhet til det. Den har en veldig god diskusjon rundt introverte i menighetssammenheng, men her faller de menighetsfremmede noe utenfor. Og så er den innimellom veldig personlig, noe som kommer litt vel i kontrast med den ellers generelle tilnærmingen. Dette er såklart sydd sammen med en rød tråd og tematikk, men kan føles noe oppstykket. Som helhet treffer boken dermed ikke veldig bredt, men til gjengjeld er det en veldig etterlengtet tilskudd for det norske publikum og norske forhold. Den passer godt som en del opplæring av medarbeidere i kirke og til og med som en bok til å supplere studier. Hans Eskil treffer nemlig godt med å gi nye perspektiver og gir et sterkt og ikke minst et veldig personlig vitnesbyrd der mange kan kjenne seg igjen i. Det er uansett en bok jeg tror er verd å ta en sjanse på om selv bare noe av tematikken treffer(for det er en godt skrevet bok som det er lagt mye arbeid i), og derfor er den også aktuell for mange fler enn den perfekte målgruppen som jeg nå tilfeldigvis havner under. Her er det mye å hente, og en god del å lære.