Vi er tilbake i Ixia og Elena som hovedkarakter. Jeg må innrømme at jeg forventet mye mer ut av denne boken. Historien og språket er bra og det er nesten like spennende som de andre bøkene i serien. Dette er en oppfølger og det bærer preg av det og dessverre klarer ikke historien å overgå de andre bøkene i den første triologien. Karakteren er allerede overkvalifisert så jeg liker når hun blir fratatt evenene sine til å utføre magi. Allikevel er vår kvinnelige heltinne veldig sterkt pga. hennes tilknytting til den legandiriske "skyggen av Ixia" (som jeg ikke husker navnet på akkurat nå). Jeg blir litt irritert på karakterene som lar henne være alene når de vet at hun er i overhengende fare, men det å tjene kongeriket er mye viktigere i denne boken enn i alle andre bøker. Man blir rett og slett frustrert på hennes vegne og synes det forsåvidt er litt teit å være så avhengig av å bli reddet ut av skurkenes klør av eksterne krefter hver.bidige.gang.! Håper at oppfølgeren til oppfølgeren kommer med noe nytt og spennende.
