Bokelskere.no

Vivian er 16 år, og hun er drittlei av skolen. Mest av alt guttene. De er utrolig kjønnsdiskriminerende, og slipper unna med alt. Lærerne foretar klesinspeksjoner av jentene, men de sexistiske t-skjortene guttene går med, blir aldri nevnt.

Moren til Vivian var i sin tid en skikkelig, og nå tar Vivian opp arven. Hun trykker opp fanziner hvor hun oppfordrer jentene til opprør. Ingen på skolen vet at hun er Moxie, men de fleste jentene tenner på idéen, og ikke lenge etter tar en av jentene i Vivians klasse opp hansken. Det hele har blitt en liten revolusjon!

En skikkelig god, feministisk ungdomsbok, som ble samlest i "Bokklubb med Marte og Malin". Pangstart! Denne boka bør leses av alle.

Jeg liker tematikken og dramaturgien i hvordan feminismen sprer seg blant jentene på denne dusteskolen. Men boka fenger meg ikke. I første rekke handler det om språket. tror jeg. Det blir veldig skravlete og barnslig. Og dermed langtekkelig. Samtidig virker det oppstylta og unaturlig på meg, og det siste skyldes nok oversettelsen. Å skille to ballspill fra hverandre ved å kalle dem football og fotball, blir klønete. Og at guttene understreker kjønnsroller ved å bruke uttrykket "Fiks litt mat", klinger ikke godt. Resten av språket står i stil.

Jeg er heller ikke sikker på om boka treffer det norske publikummet helt. Nå kjenner norsk ungdom godt til amerikansk skolehverdag fra TV-serier ol, men der vises glansbildeversjonen fram. Kleskoder er vel ganske ukjent her, i alle fall måten de praktiseres på mange steder i USA. Og jeg tror ikke det ville falle norske jenter inn at et seksuelt overgrep skulle meldes til skolen, ikke til politiet. Nå lærer jo leserne av denne boka disse tingene, men det som presenteres som den største selvfølgelighet i boka, bryter nok med gjenkjennelsen for norske lesere, Og denne genren krever at leseren identifiserer seg med både hovedperson og miljø.

Så njæh...

Oj, oj, oj, for en bok. Denne var ufattelig vanskelig å legge fra seg og jeg leste den med et eneste stort glis klistret i ansiktet gjennom hele boka. For her er det grrrl power i bøttevis.

Her møter vi ikke bare sjåvinisme og urettferdig behandling, men også alt det andre vi liker å finne i gode ungdomsromaner: angsten rundt det å finne seg selv og sin plass i verden, den første kjærligheten og usikkerheten rundt sin første kjæreste. Vi finner styrke og redsel, usikkerhet og mot. Vi finner ei jente som finner noe å kjempe for, og selv om hun syns det er skummelt og vanskelig, finner hun motet til å gjennomføre.

Dette er, alt i alt, en super ungdomsbok. En bok jeg anbefaler sterkt, både til ungdom, voksne og til yngre, sterke lesere som er nysgjerrige på hva feminisme er godt for.

For full anmeldelse, se: Edge of a Word: Moxie