Bokelskere.no

Jeg har aldri vært i Florida og mitt bilde av staten er preget av filmer og litteratur. Klisjeer som eldre damer med lilla hår, golfbiler og alligatorer. Fuktig hete, sumper og eksotisk dyreliv. Truende farer overalt. Også Miami Vice da. Florida som et symbol på Amerika. De 11 fortellingene utfordrer og beriker mitt syn på Florida. Noen fordommer faller - og noen opprettholdes.

Å lese disse historiene var som å bli presset av vinden mot bakken, ikke få puste og ikke vite hva som skjer videre. Den redselen. Likevel måtte jeg fortsette å lese.
Historiene er skremmende - ikke som skrekk - men den underliggende redselen for det ustabile klimaet. Naturens uforutsigbarhet. Det upersonlige med naturen som "skurken" i fortellinger er skummelt. Det er et ulmende mørke i en stat som flommer over av solskinn. Det er mye som råtner og muggen sprer seg. Redselen i å ikke forstå andre menneskers motiver i sårbare situasjoner. Angsten for å bli etterlatt og være alene. Eventyraktige episoder hvor de døde kan snakke og firfisler "do push-ups on the sidewalk".

Alle historiene har kvinnelige hovedpersoner. Ofte er de mødre. Flere av historiene omhandler morsrollen og om presset for å være perfekt. Og om å ikke helt føle at man passer som mor/ i morsrollen. Historiene er lite sentimentale, men de har mye sympati og tilgivelse. Forfatteren viser forståelse for de ofte uforstålige valgene personene tar. Mennene er bleke skisser og det kjennes innimellom noe traurig. Kvinnene kan til tider bli for selvopptatte og selvbevisste. Noe som hindrer en mer spenennde framdrift i noen av historiene. Ikke alle fortellingene fengslet meg like mye, men de som gjorde det etterlot meg tankefull og underholdt. Og med et lite stikk om at slanger og synkehull brått kan dukke opp.

Det var lett å lese denne samlingen. Jeg leste den i ett strekk. Måtte lese neste historie. Språket flyter fint og er sanselig som tropisk frukt. Nå skal jeg bestille flere bøker av Lauren Groff.