Bokelskere.no

Bokomtale
Ekstremt høgt og utrolig nært
Forfatter: Jonathan Safran Foer.
Forlag: Gyldendal.
Utgitt: 2005.
Sider: 365.
Jonathan Safran Foer er født i 1972 i Washington D.C men bor nå i Brooklyn New York, der handlingen i boken blir fortalt fra. Ekstremt høgt og utrolig nært er Jonathan Safran Foer sin andre roman, han har til sammen skrevet tre romaner, «Alt blir klart og betydelig» i 2003 og «Å ete dyr» i 2010. Han har også skrevet fire noveller.
Boka handler om den ni år gamla guten ved navn Oskar Schell og moren hans Linda Schell, som mista sin far og mann, Thomas Schell i tvillingtårna 11 september 2001. Oskar er ekstremt lei seg og savner sin far. Første gong Oskar gjekk inn på faren sitt rom etter hans død finner han en blå vase der det ligger en nøkkel. Oskar er sikker på at nøkkelen hadde noe med faren hans å gjøre, så han bestemmer seg for å finne låsen. Parallelt med den historia, er det to historier i jeg form. Dei som fortaler er bestemoren som skrev til Oskar og bestefaren som skreiv til Thomas.
Boka starter rørende med Oskar som finer opp ting som kan minne han om sin avdøde far. Sånn fortsetter boka, rørende. Den beskriver godt depresjonen guten går gjennom i tiden etter farens død. Når man har begynt å lese er det vanskelig å legge den i fra seg. Den er gripende og den bytter mellom å være tragisk og trist, til å være morosam og lykkelig. Den har flere høgdepunkter og er full av overraskelser. Dei tre forskjellige historiene har kvar sine høgdepunkter og er alle tre veldig spennende og gripende.
Det er en fantastisk bok som er spennende, morosam og rørende, med andre ord har den alt jeg meiner en bok trenger. Forfatteren har Jonathan Safran Foer har virkelig skrevet en veldig bra bok, og den er realistisk i forhold til kva en gut på ni år går i gjennom viss man mister faren sin. Oskar som er hovedpersonen i denne boka, blir skildra så bra at man føler man er med han gjennom heile boka. Med Oskar da han leita etter nøkkelen, med Oskar da han var så lei seg at han ga seg selv blå merker og med Oskar da skoa hans blei lettere da han fant låsen og blei betre venn med mora. Dette er en bok som anbefales på det sterkeste. Boka passer bra til ungdom og voksne. Jeg som egentlig ikke liker så godt å lese, syntes denne boken er fantastisk bra. Det er den beste boken jeg har lest og det er det nok mange andre som og så syntes trur eg.

Endelig var det min tur til å lese romanen. Det er vel ikke så mye mer jeg kan tilføye enn det som allerede er skrevet. Jeg leste den på norsk. Flere slike bøker sier jeg. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen.

FOR en roman! Det er nesten så jeg ikke tør omtale den, i frykt for å sette boken i feil lys og fordi jeg ikke tror jeg greier å få fram hvor bra den er.

Oscar er 9 år og bor med moren sin i New York. Han er en spesiell gutt, en nerd, veganer, pasifist, frankofil, oppfinner og faktanerd. I tillegg går han alltid kledd i hvitt. Faren hans døde i et av tvillingtårnene 11. september og etter det har livet forståelig nok aldri blitt det samme. Han ser at moren har vondt, og i stedet for å gråte gir han seg selv blåmerker. Psykologen kommer han ingen vei med.

Oscar har en hemmelighet. 11. september la faren igjen flere beskjeder på familiens telefonsvarer, og disse har han tatt vare på og aldri fortalt moren eller noen andre om. En dag kommer han over en nøkkel i farens garderobe, og det er starten på en langvarig ferd gjennom New Yorks gater. Han er overbevist om faren ville si ham noe. På ferden møter han mange spesielle mennesker som fører ham et skritt nærmere den riktige låsen.

Parallelt med Oscars historie flettes besteforeldrenes historie inn. En intrikat, merkelig historie som nesten virker usammenhengende og malplassert. Men det er en mening med alt, det hele henger sammen på en fantastisk måte. Foer har en egen evne til å skrive, jeg faller sånn for alt og vil bare ha mer! Teksten blir brutt opp av sider med bilder, tall, tegninger og andre symboler som får fram frysninger på ryggen.

Jeg elsket denne boken etter kun å ha lest noen få sider, og jeg fikk rett - dette er en av mine nye yndlingsbøker. Bare les den, den er så fantastisk at jeg ikke greier å sette ord på det. Rett og slett ♥

I et normalt tilfelle ville jeg aldri ha plukket opp denne boken om det ikke hadde vært for en vakker jentes anbefalinger (men om en vakker jente ikke ber deg om mer enn å lese en bok, så følger man den oppfordringen uten å mukke). Sannheten er at denne boken fikk meg til å gråte for første gang på 8 år. Det skal sies at jeg var langt hjemmefra, hadde ikke snakket med familien på 3 måneder, og hadde en bror i Boston på samme tidspunkt som både lesingen og maratonbomben fant sted.

Alle disse emosjonelle tilfeldighetene kan ha bidratt til en mer følelsesmessig lesing enn normalt, men det er noen fortellertrekk i denne romanen som sender følelsene på berg-og-dalbanetur fra det naivt morsomme til det dypt alvorlige og tragiske uavhengig av hva som måtte utspille seg i leserens liv (tross alt eksponeres vi for like ting i nyhetene daglig).

På noen tidspunkter blir man så oppslukt av historien at man begynner å lete etter koder som om det var en Brown eller Eco-roman. Så gjennomført er den imidlertid ikke selv om den forsøker å late som på et visst tidspunkt. At dette er irriterende er nok kun for de som benytter mye tid på å løse noe som ikke finnes (som undertegnede), så mitt tips er å lese denne, lese den som den er, og ikke legge mer i det enn nettopp det følelsesregister som Foer kan utløse i denne håpefulle romanen om uskyldigheten blant det meningsløse ondet i noen mennesker.

For en nydelig bok! Jeg finner rett og slett ingen andre ord som beskriver den bedre (for meg) enn nydelig.

En veldig god bok.

Denne var ikke helt min smak.......