Bokelskere.no

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Og da er vi ved kjernen i denne boka. Ta en suksess, rør sammen ingrediensene og gang oppskriften med ti eller femti eller hva det blir etter hvert – jeg kom fullstendig ut av tellingen hva gjelder lik i denne boka.
Og er ikke London stort nok er det jo mulig å legge til New York.
Og er ikke London-politiet bra nok er det jo mulig å legge til både MI5, NYPD, FBI og CIA.
Og hva blir så resultatet med så mange ingredienser rørt sammen i ei bok?
For min del blir det ei nesten uspiselig suppe med innhold på grensen til det parodiske.

Daniel Coles roman som har fått den norske tittelen Åte har i utgangspunktet ingrediensene som jeg liker: Godt skrevet. En kvinnelig etterforsker som jobber i Metropolitan Police i London. Hun er enslig kvinne og har problemer med å slå seg til ro med en kjæreste. Utslitt av jobben. Tøff når det trengs. Blir en del av et team med etterforskere fra FBI og CIA som bringer henne til New York. Men i en krim er det et kriminelt element. Det må også falle i smak.

I Åte som er roman i en trilogi der den første romanen var Filledokka, ble det kriminelle elementet i historien i romanen «too much» for meg. For meg ble historien så heseblesende at den mistet sin troverdighet. 424 sider ble et slit å komme gjennom. Forfatteren kunne fint ha kuttet ned 100 sider og jeg tror det hadde blitt en bedre historie.