Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Det var i høyeste grad Knut Nærum sitt forord som fikk meg til å lese denne boken. Det viste seg at jeg har mindre til felles med Nærum enn jeg trodde, for jeg fikk aldri følelsen av å ville lese høyt for noen, eller dele av innholdet på annen måte.

Det var verken morsomt eller genialt. Kan hende man må ha kjennskap til denne gjengen, altså sekstiåtterne, eller være en selv, slik at innholdet blir gjenkjennelig og ironien tydeligere.

Han skriver godt, det er det ikke tvil om, så det er rett og slett det han skriver om som blir kjedelig. Jeg kjente til forfatteren fra før, så jeg hadde ingen grunn til å tvile på Nærum sine ord, derfor anbefaler jeg heller å lese Nils-Fredrik sine Tristesser.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Kari FredriksenIngvild SPer LundBeathe SolbergLilleviIngeborg GKaramasov11MarenGladleserSigrid Blytt TøsdalPiippokattaKjell F TislevollKarin BergHarald KEllen E. MartolLars MæhlumVariosaTrineBerit RBjørg L.Ina Elisabeth Bøgh VigreSolveigTone HJulie StensethEster STonesen81Mads Leonard HolvikHegeAnne Zooey LindMonaBLsveinlittymseWencheIngunn STone Maria JonassenNicolai Alexander StyveGro-Anita RoenTanteMamieTor-Arne JensenGodemine