Viser 1 til 2 av 2 omtaler

Det jeg liker best ved Misteltein er hvor sammensatte karakterene er, og hvor godt alt er beskrevet. Formidlingen av følelser er så spot on at jeg blir satt ut noen ganger.

I iver griper jeg etter neste bok i denne serien. Det er noe med progresjonen i handlingen og formidlingen av følelser som gjør at boken må bli lest til siste setning er lest. Og da sitter jeg der og venter i spenning på neste. Elisabeth Hammer er rett og slett rå på cliffhangere, og man vet aldri om det går som man tror at det skal gå eller ikke. Plutselig kommer det en tvist.

Det er en svært spennende tid. Et av mine favoritt-tiår gjenopplives i denne serien. The Roaring twenties med spritsmugling, fyll, vold, forbudt kjærlighet og flapper-kjoler i skjønn forening gjør denne til en innertier blant serieromanene. Sammen med godt sammensatte karakterer og de lidenskapelige følelsene gjør dette til en serie som jeg kommer til å lese flere ganger, og ikke minst følge til slutten.

Selma er ung og sterk ung dame som av og til gjør dumme valg. Men først og fremst kjemper hun for familien. Gleder meg til å følge henne videre.

Kjetil Nystuen sørger for vakre illustrasjoner som fanger miljøet på en flott måte.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Selma og Ranveig er invitert i et selskap i Kristiania for å reklamere for den nyåpnede forretningen Misteltein. Der dukker det opp flere gamle kjente – men det er spesielt én som setter Selma ut av spill. Samtidig ligger søsteren bundet og kneblet i herr Tjønns kjeller. Ruth er iskald og skrekkslagen, men idet hun er i ferd med å miste bevisstheten, hører hun skritt utenfor vinduet.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

FarfalleHilde H HelsethCarine OlsrødRufsetufsaJohn LarsenGrete AastorpHelena ELinnKirsten LundNorahMarieVegardsomniferumMarit HåverstadHeidiAnne Berit GrønbechAnn ChristinAlice NordliToveTorKjell PEli HagelundHilde Merete GjessingVigdisBirkaG LReadninggirl30EvaHeidi LSynnøve H HoelPiippokattaIngunnJKjell F TislevollStine SevilhaugLars MæhlumTine SundalIngridKristin_EinonieAgnete M. Hafskjold