Jeg likte denne boka best av de tre i serien, selv om den kanskje ble litt stillestående et sted i midten. Boka viser hvor mye vi mennesker snakker forbi hverandre, særlig når barn prøver å nå frem til voksne som svever rundt i sin egen boble. Men Åse gir ikke opp å kjempe for det som er viktig for henne, selv om hun tidvis bommer med blå-malingen sin. Trådene nøstes sammen i en deilig knute av lun humor og rettferdig tilfredsstillelse. Det eneste spørsmålet jeg sitter igjen med er: Kommer det en bok om Gulrikke?