Oliver Twist er bare en veldig bra klassiker!
En kvinne dør under en fødsel på fattighuset. Bestyrerne gir sønnen hennes navnet Oliver Twist. Deretter blir han overlevert til en kvinne som tar til seg babyer mot betaling.
Når Oliver blir eldre, blir han ført tilbake til fattighuset, hvor han sulter og lider. En dag blir det trukket lodd blant guttene om hvem som skal spørre om en porsjon ekstra havresuppe, og selvfølgelig faller dette på Oliver, som straks blir straffet med å bli stengt inne i et rom i kjelleren.
Det blir hengt opp en plakat hvor fattighuset tilbyr den nette sum av fem pund til den som vil ta Oliver i lære, og med sitt sørgmodige oppsyn, får han jobben å følge barnebegravelser. Den andre læregutten blir sjalu og erter ham ang. moren. Da eksploderer Oliver i raseri og den stakkars hovedrolleinnehaveren får juling.
Da bestemmer Oliver seg for å rømme til London, hvor han blir fisket opp og ansatt av tyven Fagin. Oliver blir opplært i å stjele, og idet Luringen og Charley Bates napper et lommetørkle fra en eldre herre, blir Oliver tatt. Etter at vitner forteller at det ikke var han som tok lommetørkleet, blir han frikjent og den eldre herren tar ham med seg hjem.
Hos Brownow blir Oliver bahandlet pent, men dette varer bare noen uker, før han blir funnet av Fagin og guttene hans.Under trusler om å bli drept, tvinges Oliver med på et innbrudd hvor tragedien slår inn med en voldsom kraft.
Jeg leste Oliver Twist da jeg var tenåring, men husket ikke hele historien og hadde jeg lyst til å lese den igjen. Det er fint å kunne "se" bøkene med voksne øyne, og som jeg tenkte ga boken meg en annen og større opplevelse denne gangen.
Sist jeg "leste" den var det spenningen jeg var opptatt av. Nå var det nesten så jeg gråt i enkelte avsnitt, og jeg syntes forferdelig synd på fattiggutten som ikke møter stort annet enn motgang gjennom hele fortellingen.
Oliver har et herlig vesen som man bare er nødt til å bli glad i. Slik er det også for noen få av barna og ungdommene han hadde omgang med, og en av dem mister livet under grusomme omstendigheter på grunn av sin lojalitet mot den triste, men godhjertede gutten.
Boken er breddfull av sterke personligheter som kryper langt inn i hodet ditt. Grådighet, misunnelse og voldeligheter - den stakkars Oliver opplever alt.
Mye av historien er bygget opp på misforståelser, men man aner at det er en bakenforliggende årsak til at Oliver stadig blir urettferdig behandlet. Han blir straffet og brukt, det er ikke måte på hva han må gjennomgå. Enkelte av aktørene han omgås, er villige til å gå over lik for å få det som de ønsker.
Charles Dickens har en måte å formidle på som går en rett i hjertet. Personlighetene er fargerike og det samme er handlingen. Han beskriver godt hvordan det var i London på 1800-tallet, man kan se for seg smugene og menneskene, som er vevet inn i en handling som er både spennende og rørende.
Det er ikke det minste rart at mange av Charles Dickens bøker er blitt klassikere, og jeg gir boken en sterk femmer.