Bokelskere.no

Slutten av boken tar en overraskende helomvending,så den holdt til en 5'er.

Jeg har kommet til ca. side 90 og foreløbig er det helt umulig å gi noe terningkast på denne. Om det er forfatterens språk eller om det er oversettelsen vet jeg jo ikke, men du verden som jeg sliter! Språket er så oppstykket, oppramsende og lite innlevende at jeg flere ganger har vurdert å legge fra meg boka, men jeg holder ut fremdeles. Såvidt. Av og til er det noen avsnitt eller en side eller to hvor språket flyter godt, men så stagnerer det igjen. Hennes første krimbok, "Naboparet" var mye bedre synes jeg, den har samme oversetter så jeg skjønner ikke hvorfor språket er så mye dårligere i denne. Men vi får se - kanskje piner jeg meg gjennom den, kanskje gir jeg opp.

Ok - jeg kom gjennom, men først etter at det gikk opp for meg at jeg syntes den første halvdelen av boka hadde så mange korte setninger at den nesten minnet om et manus. "Hun kikker på kommoden sin" eller "De setter seg ved kjøkkenbordet for å spise". Heldigvis ble dette adskillig bedre i siste halvdel av boka og den ble riktig spennende.

Hva slutten angår så synes jeg den var litt rar. Deler av det gjettet jeg fort underveis, som at Brigid hadde vært i huset og hadde baktanker med alt hun gjorde, men selve slutten - nei, den så jeg ikke komme og denne gangen er jeg ikke sikker på om jeg likte den heller. Liker bedre avslutninger man har en sjans til å gjette seg til underveis, denne fikk man ingen forhåndsvarsler om i det hele tatt og det synes jeg blir litt rart.

Tja, hva skal man si om denne historien?
På omslaget står det: "Den er skarp, intelligent og fengslende."
Men det er ikke ord jeg vil bruke. I stedet vil jeg si at den er nokså platt, enspora og til og med litt dum, med overfladiske og urealistiske personskildringer. Jeg likte ikke språket. Men jeg forbannet meg på at når jeg først hadde begynt på boka, så skulle jeg fullføre, og det var ganske fort gjort å lese den ut på en (sol)dag.
Det er nesten så jeg vil si at jeg har kasta bort en dag på denne boka. Men de formildende omstendighetene er at det var en fantastisk flott og solrik vårdag, som jeg nøt til fulle i solveggen, - sovna faktisk et par ganger underveis også.
Så som tidtrøyte hvis du ikke har noe annet å lese på mens du slapper av i sola, så kan den kanskje til nød gå an ...

Nervepirrende igjen fra denne forfatteren - anbefales!

Er du sikker på hvem du deler hus med?

Hvis forfatternavnet virker kjent, er det hun som har skrevet Naboparet. En bok som har vært svært synlig på forskjellige boksider. Har selv ikke lest boka ... ennå, men den står ulest i en av bokhyllene mine. Jeg har bare ikke somlet meg til å lese den. Hamstrer som regel mer bøker enn det jeg rekker å lese. Tror det bor et ekorn i meg. De er flinke til å hamstre de også. Uansett, da A Stranger in the House ble utgitt, fikk jeg mer lyst til å lese den enn Naboparet, så Naboparet får venta enda litt til ...

Har sett A Stranger in the House dukke ofte opp på Goodreads feeden min i det siste. Det er ikke alle populære bøker som frister, men denne fristet. Bare tittelen i seg selv lokket. Vet ikke hva det er med meg og dystre, grøssende titler, men noe er det. Det fenger meg med en gang. Dermed gikk det ikke lang tid før jeg bestilte den.

Interessant, men ingen annerledes plot
I A Stranger in the House havner Karen i en alvorlig bilulykke. Hun kjører i et utrygt område av byen, kjører i høy fart som om hun flykter fra noe, kjører på rødt lys og mister kontrollen. Bilen kjører rett inn i en stolpe og hun havner på sykehus. Hun husker ikke noe fra den kvelden. Karen og Tom har ikke vært gift så lenge, og de blir satt på prøve da de får vite at det er skjedd et drap i et område i nærheten av hvor bilulykken skjedde. Har Karen noen tilknytning til drapet? Hvorfor er etterforskerne så interessert i hva som skjedde den kvelden? Mens etterforskningen foregår, dras Karen og Tom fra hverandre, og blir nærmest som fremmede i samme hus. Kommer Karen til å få tilbake hukommelsen fra den kvelden, og vil de noen gang stole på hverandre igjen?

Spennende konsept og utgangspunkt i grunn. Jeg hadde ikke for høye forventninger heller for det har jeg sluttet med både når det gjelder bøker, filmer og musikk fordi da blir man fort skuffet. Det var ikke det som ødela for meg. Synes bare at dette konseptet er litt likt mange andre thrillere for tiden. De begynner å bli litt for like. Noen forfattere har også en tendens til å konsentrere seg så mye om overraskelsesmomentet at de glemmer resten. Det er slik det føles når man leser thrillere av og til.

For gjentagende
Dette er en typisk elsk eller "hat" bok som har fått svært forskjellige meninger. Slike bøker gjør meg alltid nysgjerrig. A Stranger in the House hadde noen spennende øyeblikk, men kunne ha tenkt meg mer atmosfære, bli enda mer kjent med persongalleriet og det hadde ikke skadet å legge til mer uhygge heller, fordi det blir fort platt og gjentagende, både når det gjelder dialog og handling. Lett underholdning, men ikke en bok som bidrar til å tenke på den lenge etterpå.

Fra min blogg: I Bokhylla