Viser 1 til 6 av 6 omtaler
Kanskje den beste boken jeg har lest om alkoholisme og personlighetsendring.
Forfatteren forteller om et liv med en alkoholisert mor. Barndommen, fram til han var fem år, var lykkelig. Etter det var det uhygge, usikkerhet, med få lysglimt. Alex og brødrene, lærte tidlig å se etter tegn på at noe var galt. At mor var syk, og de måtte leke musestille. Moren var en dame med ufattelige ressurser. Hun snakket flere språk, og var uhyre flink i jobben sin, i hvert fall når hun orket å gå på jobb...
I voksen alder forsøker Alex å konfrontere moren med drikkingen, men det er vanskelig. En stilltiende overenskomst med far og barn - dette skal ingen vite om. Hemmeligheten må holdes innenfor husets fire vegger. Men, Alex vil ha tilbake moren sin, og prøver å få henne innlagt til avrusning.
En sår, vond og viktig bok om å prøve å forstå hvor det gikk galt for Lisette Schulman. Det er også historien om fortielse og fornektelse fra Alex`side.
En vakker og vond bok å lese, sår og gripende.
Sterk, rystende og sår beskrivelse av oppvekst med mor med store alkoholproblemer. Gir også innblikk i med-avhengighet, "arvesynd" (negative personlighetstrekk som følger familier) og barns behov for stabilitet, kjærlighet og å bli sett - og hvor ødeleggende det er når alt dette går i grus når foreldre velger flasken foran barna.
Utrolig god og sår biografi. Er nok en god del som vil kjenne seg igjen i både hendelser og følelser.
En meget sterk og medrivende roman om hvordan det er å vokse opp med en alkoholisert mor!
Sist sett
