Jeg liker han. Han er belest, han er intelektuell, han tror på hardt arbeid, han er utholdende og han skriver godt - whats not to like? Ikke alt jeg er 100% enig med, men hvem er det nå man er det med? Jeg er ikke en gang bestandig 100% enig med meg selv. Ambivalens skaper spenning.
Jordan Peterson er tidens mest omtalte filosof, så jeg hadde visse forventninger til denne boka. Som selvhjelpsbøker flest er dette en god blanding av øyeåpnende påstander, selvfølgeligheter, utopier og store ord.
Det som er å si om hans budskap, er at det vil skape temmelig kantete mennesker dersom det følges bokstavelig. Ta for eksempel rådet om å rydde i eget hus før man kritiserer andre (sånn omtrent). Det er alltid smart å begynne med seg selv, men å gi andre råd fra en opphøyd posisjon (som JP mener man skal oppnå før man begynner å spre visdom til andre), er en skummel tanke. "Jeg er helt i vater - du min venn skal få noen sannhetens ord fra meg."
Jordan Peterson synes å mene at ingenting skal feies under teppet, men legger til at man i så fall må være beredt til å ta konsekvensene av den fulle åpenheten.
Engasjerende bok som setter tankene i sving.
Det er mange kjente temaer fra psykologien i denne boken. Kobling mellom psykologi og det nye og gamle testamentet var imidlertid ny for meg. (Boken inneholder også referanser til mange andre filosofer og forfattere.) Peterson skriver poengtert og overbevisende, (selv om jeg ikke alltid blir overbevist eller er enig.) Flere steder er det også tydelig at Peterson er en nordamerikansk akademiker med stor skepsis til "europeisk sosialisme".