Dameroman. Først helt på slutten (av en lang bok) blir det klart at kapitlene skifter mellom to ulike tider, altså at de personer man tror er der, er døde for 100 år siden. Fiffig, men jeg føler meg lurt.
Dette var egentlig en nedtur. Boken var grei nok, men litt langdryg og kjedelig og slutten var veldig forvirrende. Jeg fant ut at jeg hadde lest boka litt feil med hensyn til forskjellige tidsepoker skjønner jeg. Var bare irritert når jeg var ferdig..
Året er 1922. Stedet er landsbyen Slaughterford i det sørlige England.
15 år gamle Terta jobber som hestepasser på herregården, men hun har langt mer å passe på. Den eldre broren jobber sammen med gartneren på samme sted, men han er sterkt skadet etter 1. verdenskrig, og får ofte raserianfall. Moren er til tider meget forvirret. Da vet hun ikke hvor hun er, og hun kjenner ikke igjen familie eller venner. Faren er landsbyens lege, og gjør sitt beste for å rekke over både jobb og hjem.
Herregårdens eier, Alistair Hadleigh, har giftet seg, men Irene vantrives på landsbygda. Hun er vant til London, og hun vet ikke hvordan hun skal te seg blant befolkningen i Slaughterford. Dermed blir hun mislikt av de fleste fordi hun virker kald og uinteressert.
Så blir den idylliske landsbyen åsted for et mord. Offeret var allmenn likt, og ingen skjønner hvem som kan ha utført udåden. Sammen med Irene bestemmer Terta seg for å finne morderen. Det skal vise seg at mordet har røtter tilbake i tid, og da de finner en gjemt gjenstand, som har vært skjult i årevis, blir ingenting noensinne det samme i Slaughterford.
Synes den er litt langdryg. Kunne vært kortet ned for min del. Twisten ble litt for forvirrende, selv om det hele ble forklart etterhvert.