Det som sitter aller best igjen etter å ha lest boken er tanken om at vi kanskje ikke skal dø. Det at det kanskje er mulig å finne noe som gjør at vi lever evig. Det er en svimlende tanke, og den skaper et voldsomt perspektiv. Samtidig tenker jeg på historiene i avisene om sykehjemmene, hvor de nå i dag er plaget med at de som er blitt mentalt syke på grunn av alderdom (alzheimer etc), fremdeles er relativt friske og raske i kroppen. Det er også interessant å tenke på Moserene (som vant nobelsprisen) sier at deres mål er å hindre alzheimer.
Boken er en fortsettelse av Sapiens. Den bygger på det samme utgangspunktet og gjenbruker flere av eksemplene. Med andre ord bruker Harari mange sider på å hamre inn budskapet. Jeg er ikke sikker Harari har like god innsikt i alle de fagfeltene han refererer til. Likevel er boken fascinerende både i forhold hvordan den beskriver mennesket og hva som kan skje med oss i fremtiden.