Viser 1 til 2 av 2 omtaler

Fortjener en plass i bokhylla.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det er vel ingenting som er mer vondt enn når barna våre sliter. Ei heller for Christine Otterstad som er mammaen til Maria. Maria som er plaget slik av angst at absolutt alt er skummelt fra tidlige barneår og langt opp i grunnskolen.
Jeg gråter litt over at det lille mennesket Maria sliter som hun gjør, men jeg gråter like mye over mamma Christine, som forsøker å gjøre absolutt alt for at datteren skal bli trygg i seg selv og ta del i det som for henne er så utrygt som kalles Livet.
Språket er enkelt og lettlest. Leseren får innblikk i Maria og det hun sliter med, ispedd mentale øvelser som kan gjøres.
Boka gir trøst og håp for alle andre som har en engstelig "Maria" i familien. Ingenting er vel mer belagt med skam og skyld enn når ungene sliter. Det er liksom gjennom ungene og det de gjør eller ikke gjør kvaliteten på foreldreskapet skal avgjøres og bedømmes i samfunnet vårt. For det er alltid foreldrenes skyld, er det ikke? Eller?
Heldigvis finnes det da bøker som bokstavelig talt forteller en annen historie. Som denne om Maria. Takk, Christine og Maria for at jeg fikk lese om deres erfaringer med angst og depresjoner. En rørende og viktig bok, med tanke på at det er mange unge som sliter i dag.
Terningen tørker tårene og blinker fire øyne mot en håpefull februarsol, som om ikke lenge vil beære oss med varmere stråler og vår i luften.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Julie StensethAstrid Terese Bjorland SkjeggerudAnne-Stine Ruud HusevågEgil StangelandHarald KRune U. FurbergPrunellaToveGodemineG LTone Maria JonassenAvaVibekeKirsten LundMorten MüllerPer LundBookiacSynnøve H HoelSolDolly DuckPiippokattaAkima MontgomeryMonica CarlsenLilleviHarald AndersenCecilie69Sigrid NygaardRonnySigmundJoannLinnMonica  SkybakmoenMorten JensenEivind  VaksvikLailaHelen SkogTrude JensenSolveigReidun SvensliIngunn S