Til tross for at man forstår veldig tidlig hva som er rammene for denne boken (jeg skal ikke røpe det her ettersom det er ganske ufint for de som vil ha det som en overraskelse), så gjør det ingenting. Denne historien er full av sjarm!
Tonen er humoristisk, mye skapt av språket til den frie og viljesterke Karlamandra. Vet du hva matgress er for noe? Nei, det vet du ikke sier du, men det gjør du og sannsynligheten er også stor for at du har spist det flere ganger. For matgress er hva man kaller nudler om man ikke vet hva nudler er for noe. Og det fører meg egentlig over til neste punkt. Hvorfor vet ikke Karlamandra hva nudler eller mobiltelefoner er? Svaret er at hun aldri har sett det før. For hun bor ikke i det Norge vi kjenner, men i en dystopisk versjon hvor det ikke finnes voksne og alle de tingene vi vanligvis tar for gitt. Det som gjør denne boken annerledes enn andre dystopier jeg har lest er at i denne boken lar forfatteren de to versjonene av Norge møtes når Gunnar fra vår tid møter en kliss naken Karlamandra i skogen en dag.