Den svakeste så langt av Paasilinnas bøker. Stort sett en samling med litt morsomme eller heller uinteressante fortellinger om hvordan Volotinen skaffer seg gamle ting. Les heller en av hans mange gode bøker.
Man vet hva som kommer når man åpner ei bok Paasilinna. Det er strengt tatt derfor man åpner den. Ikke blant hans ypperste, men jeg hygget meg. Handlingen beskrives best ved hente fram uttrykket "kjekt å ha"! Utrolig kjekt å ha, faktisk...
Oppramsing. De forskjellige hendelsene kunne vært underholdende om de ble bundet sammen bedre. En god idé, men det ble så mye oppramsing at dette ble kjedelig.