Bokelskere.no

Den sjette sans. Er det en gave eller er det en forbannelse?

Johnny Smith har alt. Han er ung, har en jobb han trives i og er i ferd med å starte noe vakkert med en kvinne han har blitt svært glad i. Etter en kveld på tivoli sammen, blir kvinnen hans, Sarah, dårlig og etter å ha fraktet henne hjem, blir han utsatt for en tragisk ulykke. En bilulykke forårsaker at han blir værende i koma i fire og et halvt år. Når han våkner har mye forandret seg også med ham selv. Når han tar på noen, gjerne ved et håndtrykk, dukker det opp bilder om personen. Bilder som forteller noe om personen. Og noen av disse bildene kan være svært så uhyggelige og skremmende.

Tragedier er noe ingen vil ha, men dessverre skjer det og det er ingenting vi kan gjøre noe annet enn å gjøre det beste ut av det. Slik er det med Johnny også. Han våkner opp etter å ha vært i koma i fire og et halvt år og finner ut at mye er forandret, inkludert ham selv. Han oppdager en evne han ikke før har hatt. Når han tar på mennesker, gjerne ved håndtrykk eller klem får han bilder av personen, noe som forteller om personen og av og til hva denne personen har gjort eller kommer til å gjøre. Og dette er noe Johnny må leve med enten han vil det eller ikke. Og det skremmer både ham selv og andre. Likevel prøver han å leve et så normalt liv som mulig selv om det ikke er så lett. Det tar tid å venne seg til verden igjen og forandringene etter den lange tiden i koma. Mye har også skjedd i den politiske verden. Presidenten er ikke lenger den samme som sist før Johnny havnet i koma. Og når en ny valgkamp starter etter at Johnny har kommet i gang med livet igjen, får han dårlige vibrasjoner av spesielt en presidentkandidat og da han møter opp på en av valgkampene til den svært så populære kandidaten, får han tilfeldigvis håndhilse på ham og Johnny får et syn. Et syn som får Johnny til å tenke at den mannen må stoppes til enhver pris.

Jeg har sett mange Stephen King filmer før jeg begynte på bøkene hans så sånn sett blir det litt omvendt, men med Stephen Kings magiske fortellermåte så det gjør det ikke noe. Jeg husker filmen meget godt med den fantastiske Chistopher Walken i hovedrollen. Mange av hans syner og hendelser er jo litt annerledes i filmen enn i boka, noe som er vanlig når det gjelder filmatisering av boka, og allerede tidlig i boka merket jeg at det ting var gjort annerledes. Men som sagt, det ødelegger ikke leseopplevelsen for meg. Tvert i mot. Som sagt mange ganger før så foretrekker jeg å lese bøkene før jeg ser filmene, men når det gjelder Stephen King syns jeg ikke det gjør noe å gjøre det motsatt for Stephen King har en unik måte å skrive på at man glemmer på en måte at man har sett filmen.

Selv om jeg liker filmen godt, må jeg innrømme at jeg likte boka enda bedre og det var en fornøyelse å bli kjent med Johnny Smith. Han likte jeg svært godt. Han er sjarmerende, masse av galgenhumor (jeg elsker galgenhumor!), og i det hele tatt: En svær spennende fyr! Jeg ville ham bare alt godt uansett hva slags situasjoner han befant seg i. Slike karakterer vil jeg lese mer om.

Og jeg er heller ikke fan av politikk. Nærmeste politikk jeg kom var å se presidentvalget hele natta for å se om Obama vant eller ikke selv om jeg måtte dra hjemmefra kl 09 for å rekke en forelesing og Obama dukket ikke opp på podiet før kl: 06:00 som vinner! Men den eneste grunnen til at jeg fulgte med på presidentvalget den natta er at det faktisk ble interessant og jeg har stor sans for Obama. Han virker som en kjekk fyr. Og jeg måtte bare se om han vant eller ikke … Men ellers så gir jeg mildt sagt blaffen i politikk. Det er stort sett trøtte greier. Og selv om den andre halvdelen av boka best av god del snakk om politikk, så kjedet jeg meg ikke, noe jeg ble svært overrasket. Leste flere timer om natta for jeg hadde det vanskelig med å lege fra meg boka. Jeg måtte vite hva som skjedde videre og leste som besatt hver gang jeg åpnet boka og jeg ror det er den korteste tiden jeg har brukt på en Stephen King bok. Pet Sematary er min absolutte favoritt fremdeles, men Mørke Krefter (The Dead Zone) havner så klart på mine topp 5 favorittbøker av ham. Og jeg er glad jeg endelig leste den i stedet for bare å ha sett filmen. For det er jo mye som er forandret og ikke helt det samme. Boka gir så mye mer og det var leit da jeg hadde lest ut siste side. Det er vel en av de bøkene jeg aldri kommer til å glemme!