Du tror din siste time har kommet, men på et eller annet uforklarlig vis holder du deg levende.
Den kvinnelige hovedpersonen er godt voksen og ser tilbake på et trøblete liv med muskelsykdom og ulike situasjoner der hun var sikker på at livet skulle ta slutt. Gjennom en nær-døden-opplevelse for hvert kapittel får vi innblikk i hvordan det preger en, men også andre refleksjoner ved livet og dets verdi.
I «jeg er, jeg er, jeg er» gir Maggie O’Farell en detaljert, reflektert og selvbiografisk fremstilling av livet. Som viser hvor skjørt og tøft det kan være. Siden hvert kapittel består av enkeltstående nær-døden-opplevelser, passer boken fint i mangelen på en god novellesamling.
Kjempefin selvbiografisk novellesamling med øyeblikk fra livet der hun virkelig kjente på livets sårbarhet. En skummel mann som legger kikkertreimen rundt halsen hennes på en skogstur, en fødsel som ender i keisersnitt, et stup i havet hvor hun plutselig ikke vet opp eller ned og lungene sprenger etter luft... Veldig personlig, men også universelt. Språket er veldig saklig, men det ligger mye følelser mellom linjene. Den siste novellen gråt jeg av. Veldig sterk lesning.
Denne likte jeg kjempe godt. Hun skriver så lett om tilfeldigheter i livet som gir livet en ny retning, samt dramatiske situasjoner som hun er heldig og ha overlevd. Hun tar avstikkere i teksten som jeg setter pris på. En leseverdig bok, anbefalles!