Viser 1 til 2 av 2 omtaler

Omsider er boka ferdiglest. Hvem skulle tro at 200 sider skulle ta så lang tid? Om noe skal kalles en fragmentroman, så må det vel være denne.

Hovedpersonen går hjemmefra for å kjøpe sushi til seg og kona, som ligger hjemme og er alvorlig syk. Det er en kort spasertur, men vår mann lar seg stadig distrahere av møter med mennesker, dyr, arkitektur, lukter og lyder og blir etter hvert å sammenlikne med Odyssevs på sin kronglete vei hjem fra Troja mens Penelope venter hjemme. Tankene hans springer hit og dit, refleksjoner omkring dem han møter, plutselige digresjoner om vær og vind - men den røde tråden kommer til syne med jevne mellomrom: Redselen for at hans Penelope skal dø, og at han ikke skal greie å leve livet uten henne. Han utsetter hjemkomsten gjennom hele boka.

Bakgrunnen for denne romanen har Ole Robert Sunde sjøl fortalt om i intervjuer: Hans egen kone døde av kreft ei tid før boka ble til. Det la en ekstra dimensjon til leseopplevelsen, i alle fall for meg.

Språket er lett og uttrykksfullt, men lettlest er det ikke. De plutselige tankesprangene, ofte bare markert med et komma, må tas langsomt om en ikke skal gå glipp av noe sentralt i innholdet.

Jeg ser at noen kritikere mente dette kom til å bli en klassiker. Det stiller jeg meg litt tvilende til. Tankestrømmen har så mange elementer med begrenset holdbarhet at en del av innholdet vil bli ganske uinteressant etter hvert, tenker jeg.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Penelope er syk. Ole Robert Sunde
Tja.
Denne boka vant P2 lytternes Romanprisen 2017. Jeg har lest tre av de seks finalistene, fulgt diskusjonene om bøkene på radio, og gleda meg til å lese denne boka, som lesesirkelen min også las, og diskuterte etterpå.
Vi var nok veldig samstemte om at denne boka ikke falt i smak. Jeg var den som likte den best, for jeg liker det gode språket, assosiasjonene og tankeflyten i noe som kan virke som en hverdagslig hendelse; at en mann går en tur i nabolaget for å handle litt sushi, og tankene, tankerekke her går i alle veier etter hvilken sans som oppfatter noe, men det må nevnes at hjemme ligger hans dødssyke kone, og det er ikke hverdagslig. Det ble litt for mye av det hele. Det virka påtatt at forfatteren ville øse ut sin kunnskap om gresk mytologi og litteratur henvisninger. Skulle tro det var han som skulle si farvel til verden, og ville ramse opp alt han visste.
Boka er inspirert av Ulysses, ei bok om en som går en tur i Dublin.
Er for så vidt glad for at jeg las den ferdig, men tror jeg er ferdig med denne forfatteren.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

VegardsiljehusmorBeathe SolbergAlice NordliTorill RevheimIreneleserHarald KMaikenStein KippersundJane Foss HaugenPiippokattaRoger MartinsenPernille GrimelandMarit HøvdeMona AarebrotHilde Merete GjessingRisRosOgKlagingCatrine Olsen ArnesenMads Leonard HolvikEivind  VaksvikTheaKirsten LundEvaLinda NyrudSverreOlemarithcDemeterLinningar hRufsetufsaDolly DuckFriskusenSolReadninggirl30Tine SundalHilde H HelsethJørgen NTom-Erik FallaKikkan Haugen