Bokelskere.no

Likte boken, men følte at de gikk litt fort frem i historien. Det var interessant å lese om de forskjellige tidssonene som skjedde pga visse situasjoner som skjedde og å vite mer om Harry Potter sine barn/barnet som er i ledelsen gjennom boken. Tror jeg ville satt mer pris på om boken hadde gitt mer detaljer gjennom årene til Albus Potter hos Hogwarts, men boken var underholdende og det var interessant å lese om tap av vennskap, de originale Harry Potter karakterene i voksen alder og hva de gjorde. Var også morsomt at boken var skrevet som et skuespill.
Ps (Time travel, messes up everything). Minor spoiler

JK. Rowling og hennes medforfattere klarer fortsatt å skape engasjement rundt trollmannsuniverset og bringer meg atter en gang tilbake til karakterer og magiske steder jeg har blitt så glad i.

"Special Rehersal edition script" versjonen fungerer bra i bokform, men når det er dialogene som bærer historien må en ha god fantasi for å gjøre steder og karakterer levende. Den nye fortellingen gir nytt perspektiv til de syv tidligere bøkene, og er både spennende og følelsesladd. Verdt å lese, og om man får muligheten er sikkert teaterstykket verdt sine galleoner.

Jeg var kjempespent da jeg fikk høre at J. K. Rowling skulle skrive mer om Harry Potter, men nå ønsker jeg hun ikke hadde gjort det. Dessverre likte jeg ikke Harry Potter and the Cursed Child noe særlig, og er egentlig ganske skuffet. Boka føltes ikke ut som en Harry Potter-historie i det hele tatt...

Historien inneholdt altfor mange klisjeer, og det var til tider lett å gjette seg til hva som kom til å skje. Store deler av tiden føltes det mer som om jeg leste en dårlig fan fiction enn den 8. boka i serien. Jeg hadde ingen problemer med at boka er manuskriptet til et teaterstykke, og var egentlig ganske spent på hvordan det kom til å fungere. For min del var det historien som ødela leseropplevelsen. Den er litt for tynn...

Flere av replikkene var helt utrolig kleine, og jeg har sjeldent opplevd så mange klisjeer på en gang. Ugh, det var litt for ille til tider. Jeg blir litt lei meg bare av å tenke på det.

Likevel var ikke alt bare negativt. Jeg likte Scorpius Malfoy, Draco Malfoys sønn, kjempegodt. Han var søt og nerdete, og han var store deler av grunnen til at jeg fullførte boka. Dessverre likte jeg ikke de andre karakterene så godt, og flere av dem oppførte seg på måter som ikke stemte med tidligere karakteriseringer. De oppførte seg rett og slette ikke som seg selv.

Jeg lånte boka av en venninne, og hun advarte meg at den ikke var så god. Det kan man trygt si. Det funket rett og slett ikke... Jeg må innrømme at jeg er skuffet og bitter, og nekter og tro at Cursed Child er en del av Harry Potter-canon. Bare nei. Jeg nekter.

Sorry, men jeg anbefaler ikke Harry Potter and the Cursed Child. Jeg likte ikke boka, og skulle egentlig ønske at den ikke fantes. Den er ikke verdt det.

Anmeldelsen ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Så annerledes, og allikevel så Harry Potter. Veldig lettlest, og for første gang på lenge hadde jeg ikke lyst til å legge fra meg boka.
Den magiske verdenen er lett gjenkjennelig, og selv hoppingen hit og dit og her og der er lett å følge med på. Tar meg selv i ønske meg mer, akkurat som jeg gjorde da den siste boka i den originale serien var ferdiglest.
Terningkast 5.

Så deilig å være i en ny potterhistorie! Det er lenge siden sist. Det er jo forskjell på leseopplevelsen når formen er skuespill, og jeg satser på at slutten ikke virker så brå i sceneversjonen. Jeg blir også litt matt av alt dette kjærligheten mellom foreldre og barn-pratat, men det er jo ikke nytt i denne fortellingen.

Ellers tipp topp og fyrd og glede!!

Et etterlengtet gjensyn med våre magiske venner skrevet på mesterlig vis!

Historien er like spennende og god som de syv andre bøkene. Nervepirrende fra start til slutt. Vi blir kjent med nye magiske karakterer, og vi får møte igjen våre gamle venner og fiender.

Som den Harry Potter-fanen jeg er sier jeg meg veldig fornøyd med denne oppfølgeren!
Måtte våre magiske venner få ro i sjelen nå, og ikke bli forstyrret av mørk magi i nærmeste framtid!

Endelig! Endelig får vi en fortsettelse på Harry Potter-eventyret. Denne gangen har ikke J.K. Rowling skrevet historien alene, hun har fått god hjelp fra to store teatermoguler: Jack Thorne og John Tiffany. Boken er scenemanuskriptet, med få tilpasninger. Handlingen foregår for det meste gjennom dialoger. Boken er spennende, om enn litt forutsigbar. Noe som er artig er at vi møter igjen mange av karakterene fra tidligere. Karakterer vi både liker og misliker. Alle har blitt eldre, men de har ikke endret seg så mye fra sist. Det er noen karakterer jeg savnet, men igjen: dette er et teaterstykke. Tid og plass setter store begrensninger. Jeg likte boken og jeg anbefaler den virkelig, men det er vel strengt tatt ikke nødvendig. Er du en Harry Potter fan har du nok allerede skaffet deg den. For full anmeldelse, se: edgeofaword: Harry Potter and the Cursed Child