Trollmannssønn Xar burde fått magien sin nå, men nei da. Derfor vil han fange en heks og tvinge magien ut av den. Krigerprinsesse Ønske er verken høy eller fryktinngydende som hun burde vært, men må finne kjæledyret sitt. (En skje). Og dermed møtes disse arvefiendene i Usselskogen, egentlig forbudt område for dem begge. Masse forviklinger, lite forståelsesfulle foreldre, misforståelser og trusler mot liv og helse bringer dem sammen som venner.
Dette kunne vært bra, og det kom seg for så vidt etter hvert, men jeg synes denne var krampemorsom alt for lenge. Alle situasjoner med det minste snev av komikk, tværes ut. Alle vesner er superdupermega-artige og har festlige navn som Skviisjuus og Svimegeir. Og kan det presses inn en prompevits, kommer det to. Det blir bare slitsomt og teit. Men når det omsider begynner å bli alvor, blir boka bittelitt spennende.
Er heller ikke begeistra for språket. Nå er nok dette en krevende tekst å oversette, men ordtak som "Tiden vil avsløre alt", er klønete. Superenkel ordbruk blandes med uttrykk som "en stor ulempe for en aspirerende livvakt". Så hvem er dette for? Umodne lesere vil kanskje like humoren, men ikke forstå mye av språket. Når det er sagt, kan det være at mange unger blåser i mine innvendinger og synes dette er rasende gøy, i så fall er jo det bare fint.
