Viser 1 til 4 av 4 omtaler
Handlingen er lagt til en videregående skole i 2017. Elevene er tredjeklassinger, og alle har de sitt å stri med.
Max, som er smart og reflektert, men som ikke kommer seg ut av senga.
Daran, vil bli jurist, men har en gjeng å ivareta utenom skolearbeidet.
Rebecca, som er livredd etter en hendelse på lekeplassen.
Carina, som har funnet Gud.
Nahid, som må sette familien først.
Mouna, som aldri skal være fattig mer etter endte studier.
Emily, som skal bo i nærheten av foreldrene til evig tid.
Og midt i alt, Anette, læreren som vil redde dem alle, og få dem gjennom skolen, koste hva det koste vil.
Forfatteren fulgte alle disse i et år, og boken gir et unikt innblikk i det å være ung i Norge, og hva en lærer kan bety.
En utrolig god og interessant bok. En hyllest til den spesielle læreren vi alle har hatt en eller annen gang gjennom skolegangen.
Det blir ein sekser fordi eg blir så hisides rørt. Ja, eg er lærar sjølv, så det er jo litt "biased". Men det er eit så fint portrett av forholdet elev/lærar. Den viktigaste relasjonen til ein vasken etter mor og far. Det er også eit fint portrett av ein ungdomskultur med mange sjuke trekk, men også med svært mykje glede og varme.
Stramt gjennomført, presist språk, tankevekkende og stort sett fri for klisjeer. Ei bok du kommer til å ville diskutere med alle du treffer.
Solid og fin. Men ferskvare.
Sist sett
