Boka er som å lese en helgeavis-feature på over hundre sider. Den er skrevet etter et erketradisjonelt oppsett, litt handlingsreferat her og litt akademisk namedropping der. Forfatteren bruker seg selv og sine erfaringer, men jeg sliter med å få sympati for fortelleren. Først og fremst fordi hun hengir seg så lett til et avhengighetsskapende sosialt medium, for ikke å si selve smarttelefonen, men de av leserne som er guilty as charged her vil nok kjenne seg igjen.