Den svakeste av de tre bøkene i Löwensköld-triologien, uten at det betyr at den er dårlig.
I motsetning til de to andre kan denne ikke leses uavhengig av de andre to, og i form og innehold virker den som en videreføring av Charlotte Löwensköld. Til tross for at denne har navnet til Anna er det like mye historien til Charlotte som rulles opp, på samme måte som vi blir kjent med Anna i Charlottes bok.
Oppsummert synes jeg triologien er leseverdig, og slår gjerne et slag for Selma Lagerlöf!