Denne fortellingen vil være med deg lenge, skriver forlaget. Og det har de helt rett i. Dette er en historie som gir inntrykk.
På landsbygda i Moldova er 19 år gamle Ines i ferd med å forberede bryllupet sitt når hun brutalt blir kidnappet og revet bort fra sin elskede familie. I en meksikansk småby opplever 15 år gamle Karla at moren forlater henne og hun blir forført av en farlig sjarmerende mann. Lille Sammy fra Ohio i USA drømmer om et par rosa tøysko og mat til katten sin. Når stefaren misbruker henne, flykter hun – og barndommen er brått revet bort.
Alene og redde møtes disse tre jentene i neonbyen Las Vegas, hvor de kastes inn i en mørk og uhyggelige verden.
Annerledes bok fra denne forfattere og litt rotete for min del. Men en bra og viktig bok.
Lettlest, spennende, føles i kropp og sjel bok. Kjempebra
Karla bor i en liten småby i Mexico med moren og lillesøsteren. Da moren forlater dem for en periode, blir de to søstrene plassert hos slektninger, men heldigvis har 15 år gamle Karla funnet kjærligheten; tror hun.
I Moldova har Inesa funnet lykken, og sammen med moren planlegger de bryllup. Så rammer ulykken hardt og brutalt - 19-åringen blir kidnappet.
Sammy bor sammen med moren og stefaren i Ohio. Stefaren, Derek, misbruker Sammy, og en dag får hun nok. Hun rømmer, og barndommen er definitivt over.
Disse tre skadeskutte jentene møtes i Las Vegas. Deres verden er mørk i motsetning til den glitrende byen, men fellesskapet gir dem mot til å møte en lysere framtid.
Viktig tema, men savner den «ekte» Cecilia. Platt språk/dårlig oversetting. Rotete oppbygging og ikke alltid troverdig. Veldig synd, for jeg hadde store forhåpninger til denne.
At Cecilia Samartin var innom en bokhandler i lokalmiljøet mitt, førte til at jeg bare måtte kjøpe denne boken "skjønnhet for aske", signert og med hilsen på spansk. Jeg fikk praktisere litt spansk med henne også. Det var stor stas. Jeg har lest mange av hennes bøker som "Drømmehjerte", "Señol Peregrino", "La peregrina", "Doña Maria" som alle er gode romaner å få med seg.
"Skjønnhet for aske" er en bok med mye mørkere innhold enn tidligere romaner, men romanes innhold overgår neppe virkeligheten. I etterordet skriver hun at deler av handlingen er basert på virkelige hendelser, og beskrivelsene av total maktesløshet, overvåking og brutalitet er sterk lesing. Jeg opplevde det litt sånn at nei, dette orker jeg ikke å vite noe om - overgrep er alltid fryktelig å ta innover seg, men samtidig skriver hun på en måte som bare driver deg til å lese - må vite hva som skjer med personene i historiene. Hun skriver godt og spennende.
Til tross for det mørke innholdet er romanen også - som Cecilia Samartin skriver som en hilsen framme i boken min - en historie om vennskap, tro og håp. Ja, jeg er fremdeles en fan :)