Det føles ikke bra å gi terningkast 3 til ei bok av Gabriel García Márquez, men her syntes jeg språket var så kjedsommelig at det rett og slett ble distraherende. (Mulig jeg skyter pianisten nå: Det virker som oversetter Kjell Risvik har valgt de letteste og mest banale løsningene på ordvalg og uttrykksmåter.)
Tittelnovellen var imidlertid av god gammel Márquez-kvalitet, så LITT leseglede fikk jeg likevel ut av boka!