Viser 1 til 3 av 3 omtaler
Den navnløse hovedpersonen, er 24 år, og jobber i kantina ved Norrköpings sykehus. Hun har lite utdannelse, men hun leser Dostojevskij og Mann, og liker kunst og poesi. På jobben er hun nederst på rangstigen. Ikke er det fast jobb heller. Hun lever er intetsigende og kjedelig liv. Bare Emelie klarer av og til å lokke henne med på byen.
Så entrer den kjekke legen, Carl, scenen. Hans eldste datter er like gammel som kantinemedarbeideren, men det bryr ingen av dem seg om. Det er han som tar initiativet, og hun lar seg villig lede. Forholdet er spennende, og selvsagt forbudt. Carl er gift, og det er en del elskerinne-regler å sette seg inn i, noe hun gjør med letthet. Hun sier til seg selv at hun vet hva hun går til, men det tar ikke lang tid før hun tar til å drømme. Om at Carls kone dør, om at hun kan være hos ham alltid.
En klisjé av et forhold, der begge burde vite bedre, men ingen klarer å stoppe.
Litt vanskelig å få skikkelig tak på hovedpersonen, og starten var treg. Tok seg opp, men synes slutten var litt vel enkel.
Dette var rett og slett en veldig god bok. Godt skrevet om klasse, mennesketyper og det å høre til og å finne seg selv.
Sist sett
