Bokelskere.no

Da har jeg gjort meg min første erfaring med ordflyt.no. Valget falt på Spøkelset fra Canterville av Oscar Wilde. Historien er den første Wilde fikk publisert. Dessverre fant jeg ikke den norske lydbokutgaven av den korte boka her inne, så jeg var nødt til å legge inn den engelske versjonen i bokform i stedet.

Denne spøkelseshistorien er en spøkelseshistorie bare den store Oscar Wilde kunne kommet opp med! Den amerikanske ministeren Otis med familie tar over godset Canterville Chase. Selgeren, Lord Canterville, ser seg forpliktet til å informere om at spøkelset av Sir Simon er nærværende. Sir Simon tok i sin tid livet av sin kone og har som spøkelse gjort livet surt for alle som har levd på godset. Blant annet har flere guvernanter blitt skremt vekk og andre har blitt skremt til å gjøre om på sine livsvalg. Ett og annet dødsfall har også funnet sted..

So far, so good. Alt ligger til rette for en klassisk spøkelsesfortelling. Men, siden Oscar Wilde nå en gang er nettopp Oscar Wilde, tar det hele en annen retning når det er spøkelset og hans strabaser vi får følge. Først går Sir Simon friskt ut, men det viser seg at de ukultiverte amerikanerne er alt annet enn mottakelige for hans tradisjonelle spøkelsespek. Ikke bare lar de seg ikke skremme av blodflekker, lenker og rustinger, nei de bent fram terroriserer ham! Otis’ unge tvillinger legger stadige feller for ham, Otis selv tilbyr ham et middel som kan smøre lenkene slik at lyden av dem ikke holder familien oppe om nettene og til alt overmål er det spøkelset mer enn familien som blir skremt… Sir Simon prøver alle knepene i spøkelseshåndboka, men etter hvert blir han svært desillusjonert…

Skal ikke røpe mer om handlingen, bortsett fra å si at Otis’ datter Virginia kommer til å spille en rolle. Må bare legge til at spøkelsets forhold til hennes malerskrin er morsomt og, etter min mening, typisk for Wildes humor. Vil anbefale andre bokelskere å tilbringe 74 minutter – gratis!- sammen med Sir Simon og resten av ensemblet. Denne teksten er rett og slett fornøyelig! Innleser Jan Hårstad tilnærmer seg teksten på en noe høystemt og forfinet måte, noe som er absolutt passende for dette materialet. Enjoy ;)